Being Sober Doesn't Help

A new comic about being a full-time idiot


Everything Matters So Long As You Make It So

It's hard to get how anything could even mean something to anyone. Some creatures live solely for the purpose of living, without sensing anything but informational signals of some sort. Others live for the sole purpose of living, even though they constantly sense negative stimulation throughout their lives. Maybe for the sake of hope? Maybe it's never all bad. It's all what we make it, i guess.

Depending on how one might see it, the world, its nature and universe, is the definition of neutral. It's passively cold like that; it doesn't care if you're hurt. Anything is possible. There's no limits to what misery or happiness one can experience, other than what biology might set. You might die tomorrow and it wouldn't matter to the big picture. It might even be possible to erase all life so that there's nothing left to care. Yet there's so much "meaning" to everything, at least to the mammals. There's so much it takes quite a lot of knowledge to even get a joke. We gain new knowledge each second even though we very well know it's all going to be "for nothing" as death approaches, despite it being forwarded to everyone and everything else. Like that, we're forced to give away everything we have, everything we are, to everyone else. It's impossible to be fully egoistic in terms of existence like that.

Maybe we work hard to be happy. Maybe we work hard to be seen by others. To feel something, to mean something. To believe something has some sort of value. Maybe we like to think there's some sort of standard, some common goal, decided by someone, by faith, by something, anything. Maybe it's true in a sense, too, depending on which perspective it's seen from. Accepting the thought that nothing really matters until we make it so might just make the valuable seem worthless. Maybe that's why we strive so much to make values, tell stories as if it mattered, create meaning to everything. Filling in the holes in the mysteries to keep sane. Maybe it's for the best that we're not fully concious.


Death, Misery And Happy Times!

Good times don't last, but bad times won't, either.
Even when the feminazies conquer the world, death will be saving you!

- Cats are really smart, they just don't always want you to know it. Kinda like when you pretend to be really shit at cooking so that people won't make you do it.

Everything's Fun And Games Until Someone Points A Finger

Humour is highly subjective. This has to do with a lot of factors, which includes our values.
It's taken me a while now, but i think i'm starting to know what it is that people find offensive when joking about "bad" things. You might think it should be obvious, but it's hard to simply "know" what's hurtfully offensive and not when having a sense of humour that can fool you into believing it's funny at the same time. You can be fully aware of how bad an incident was or is, or how morbid an ideology is and what it has done and still does to people, but that doesn't make it impossible to genuinely laugh at it.

It might be that we want to take certain things serious. Some things are not meant to be joked about, because people think it's a sad matter - and if anythng, we're supposed to cry. Problem is - sadness is a slippery slope to humour. When being sad, one of the reactions to the situation is to try and see the humour in all of it. It's a way to protect ourselves and our feelings, and it's not that weird to, when met with something incredibly sad, try to find something about it that's either "good" or laughable about it. It is not, however, always a good thing to point out the laughable factors of another person's misery - imagine joking about the death of a fellow buddy's mother, for instance. Not cool, is it?  Because then you'd give the impression of not taking the situation seriously or not feeling bad for your buddy, which is expected since we're social creatures.

But it'd be more pleasant to laugh of it, wouldn't it? It's just that you need to show that you care, by reacting the way people expect you to based on wether the situation is good or bad. By reacting in a different way, people might think you don't see the situation like they do. And sometimes, it's only OK to see something in a specific way.

But no matter how bad the situation, there's always some great irony hiding in there somewhere. And that makes it so hard not to laugh, even though we "shouldn't". And sometimes we just love to do what we shouldn't do.

- Sorry not sorry

Portraits 'N Shit

Made my big bro a profile picture. Trying out new styles is always kinda fun, but a bit challenging as well. Gotta get a hold of'em layers.

I don't really have alot to say at the moment, i feel like a disgusting degenerate of an unproductive creature these days and i try my best to get motivated to make more stuff. I'm planning on maybe starting a new type of comic that's not all about me and my thoughts, since that shit get kinda boring from time to time. If i manage to get up with something that could work, i wish to add amor as a character. I'm thinking he and God could do a good BFF-couple and also the very best creators of reality shows.

Sounds hella stupid, and i like it.

Also, if you happen to like what you see, don't hesitate to hit me up with requests if you happen to have some ideas.

It's Ok To Be A Motherfucker

Did it really, though? Is everyone free to love who they want without being criticised by society in any way? Homosexuality is accepted in alot more places than it used to. We've finally understood that one's sexuality can't be controlled and should not be used as a way to take away one's rights or acceptance in any way. It doesn't really matter. Gay people aren't really sick, like we used to think. It's ok to be gay.

But love didn't really win. The gays won, the bisexuals, and with that, the pansexuals, demisexuals and other people finding interest in fellow humans of different genders also won. Love between humans regardless of sex won. That's alright, that's a big step. But love didn't win. Love between humans regarless of relations and age is still as tabu as ever, even when not practisising it.

Just like homosexuals didn't choose their sexuality, neither did pedophiles or those who's into incest or animals. Still, it's not really acceptable to be honest about having fetishes towards children, animals or family members, as a few examples amongst many. Of course it wouldn't be right to actually have sex with a kid, considering the many possibilities of it taking physical and mental damage of it, and it'd be violence in many ways. But violence is already seen as a no-no. Such as criminal acts; you shouldn't be a dick to people. People can help their actions, but they can't really help their sexual and romantic references.

I think it's time to realize what equality really means. It's time to realize that everyone's different and that sexual orientation is the last quality one should be judged by. I thought we all agreed on that, but at the same time it seems like that's not the case at all. I've been taught that love always finds a way, that love rules over everything, that love's powerful and all that cheesy shit you see in all the mainstream movies and media - and still, at the same time, people talk about that same love as if it was something as casual as choosing what kind of socks to wear from day to day. Like choosing your sexual orientation is as simple and doable as choosing what to wear.

Stop being so hypocritical, that's all i ask for.

What Are Rules?

I've finally found my style of painting. I painted some shit for Desucon 10 in Norway and i actually got to sell a pair of paintings. I hope it wasn't just a moment of excellent inspiration that hit me and that won't return, because it really was fun painting like this.

I've discovered how the fear of failing to successfully follow imaginary rules kills the act of making art. This might just be a clue to how to deal with life in general. We make alot of rules all the time that doesn't exist if we simply don't believe in them. Almost like fairies. Are you really as responsible as you think?

These paintings are some results of not giving a fuck about rules, enjoy!

Dendrophile or Tree Fucker - You're Still Sexually Attracted To Trees

Who's the meanest - the one using the n-word anywhere they go, or the one pointing it out as unacceptable? You might think the answer is obvious, "one should never use the n-word anyway, that's why we call it the n-word, duh". Well, why not? I've been noticing how alot of words are unacceptable to use, even when the intent is good, such as "gay", "fat" and "retard". We all know these words has their definitions, and I think we all can agree to them not being directly bad, hateful or in any way objectively negative, but we still treat them as if they were.

Alot of words are made into curses. That's how people explain why words turn bad. We use a word in a specific way for so long that it changes its informal meaning. We then have to change the word into another word, though with the exact same meaning, simply because the meaning has changed somehow. And somehow people think it's going to work. People think changing the way a word is pronounced and written will stop it from being used in a negative way. People believe that if they change the way of describing an overweight person, people will simply stop refering to them being overweight. When "fat" is gone, we'll simply use the new reference to "overweight" to shit on people. When "gay" is taken away from us, we'll simply use other terms or even make up our own, and with the exact same meaning as "gay" it'll have the same effect after a while of utilizing it the way we want to.

At the very same time as people are trying to protect words, they help destroying them. After using a word in a negative manner for long enough, the ones who think it's mean and inappropriate to do so, actually point it out whenever the word is used, even when used in a neutral way. They help us remember how it's a bad word, how its meaning is negative and how everyone qualifying to the term should be refered to in a different way - but still with the exact same meaning. They let the ones using a word the wrong way get their definition of it forced into the informal dictionary only to ruin the original, correct definition. It's obviously wrong to be gay, right? It's much better to be refered to with the synonyms, like joyful or happy, or maybe homosexual. Though "homosexual" is about to turn into a bad word, too, so you better be careful using that one. And why be fat when you can be weighing alot, or just big or large, or even fluffy. Why be retarded when you can be different? Why use the more correct words when you can add so much sugar coating to the original words that you get a "nicer", more imprecise term?

No matter what synonym to retard you choose to use about yourself, you know you're dealing with mental conditions. You know you're weighing more than society think you should even though you choose not to use the word "fat" about it, and you'll  have the same sexual attraction to trees when you call yourself a dendrophile as when you call yourself a tree fucker. It's about time we focus on informing on how it should be OK to be retarded or gay instead of focusing on how it's not ok to mention qualities with so-called "offensive" words. A quality being positive or negative is often depending on someone's subjective thought about it, and we're not the ones to makes rules about some qualities being objectively negative or positive either way.

- Are you a proud faggot?

I Just Got Something In My Eye

So-to-say everyone has a problem with emotions. Either you try to suppress them, hide them, delay them, or you feel like they ruin you, socially, mentally, physically. We might feel like they make us look weak or vulnerable, or we think they make us look unlikeable or dangerous.

On the other side, when you ask someone what the meaning of life is, the answer tends to be emotions. Everything meaningful to us is given its meaning through emotions. We love food because it makes us feel satisfied and happy. We love each other because we give each other joy. We hate something because it makes us feel bad. Emotion pretty much controls almost every part of us and the way we think, instinctively, consciously and subconsciously.

It might seems like we're sometimes not fully aware of this. Maybe we tend to forget it, and so we judge people for how they feel. We tend to forget how we're all more-or-less slaves to our very own mental and physical system when it comes to emotion. We tend to forget how we only have a certain power, but not complete authorization, over how we feel, and we tend to punish ourselves and others for not having that complete authorization. We tend to forget what's in our hands and not, and our expectations tend be to higher than reality accepts.

- Are you honest to yourself?

Your Cat Might Be Judging You. Or Is It You?

You may hate the bible as much as you want, but it won't change the fact that it has its good bits. The bible says something about how you judge others the way you judge yourself (and that you'll be judged as you judge), which psychologists has managed to get some scientific proofs on in the aftermath. Not many people think of these facts as they walk the street thinking everyone gives them mean stares and grumphy facial expressions. Few people ask themselves if they're the real problem as they get pissed because "everyone" act like complete idiots, and nobody insane ever ask themselves if their sanity is to blame as everyone act strange around'em, always tense, scared or frustrated.

Sometimes the way you judge yourself affects the way you interpret situations and people. If you're angry enough, it's not unlikeable that your chair looks angry, too. It migth even give you the thought that it's making fun of your bad taste in fashion or skills in math. As you fail, the feeling of others making fun of your failures will only occur if you're able to do the same.

In other words; smile at yourself and the world might smile back.

- Does your cat judge you? Is it evil, or is your mind just tricking you?

*Answer: cats are evil, it's probably judging you.

I'm Just As Nasty As You Are

I sometimes wonder why we fear showing our true colours so much. I think we forget how everyone else aren't as simple as we might- or like to think. We don't follow everyone through their whole day watching their every move and reading their every thought, and we tend to think that we're the only one who fantasize about stuff you'd get arrested for doing or even downloading material of. We forget how most people are as nasty as we are ourselves.

One reason for this is that some people tend to forget who they are, too. They tend- or choose to forget how they're just a nasty fuck, having nasty-ass web logs or having even worse dreams and ideas. They tend to forget their "imperfections" as they might like to categorize those qualities as, and then goes judging others for having similar qualities, web logs, ideas, and fantasies, judging based on what one might think is the standard of "normal" and what's not.

We build fear. We judge ourselves and others for doing, thinking and finding interest in what we think is not to be done, thought or found interest in. That's why we're scared, and that's why we should consider being more honest, at least around ourselves. It might just get rid of the sceletons, and it might just help us remember who we are.

Merry Christmas And Good Luck

Being nice actually isn't as easy as one might think. A general rule we find in many places, such as our childhood while being taught how to behave, in religion and in the work place, is that you should think about how you want to be treated and treat others based on this. Say you're a sadomasochist, and likes to get high heels shoved up your testicles or fists punshed as far in the tummy it can get before breaking anything, the rule is useless. You might not have the same interests or likings as the guy beside you on the train station. It's unlikely, really.

"But everyone likes to be complimented?", you may ask. Compliments seem easy, they might even seem harmless. You would think so, but the way humans interpret everything makes even compliments hard to deliver. You can't just be anyone while giving certain compliments, and some compliments might even be socially unacceptable or even cause opposite effect. Even if your compliment manages to be 100% average, socially acceptable, kind and heard as what it is, it might be interpretted as sarcasm, leading to trouble or even a flat, accelerating hand on our cheek in the biting winter cold.

Kindness is difficult, and you might think the ability to read minds would help, but Even Edward Cullen and all his vampire friends are said to be able to read other people's minds, and still they're not considered nice people. Reading people is important, as always, but i'm not even sure if it would make all the difficulties within the act of kindness disappear. Happy christmas, and for christ's sake; be careful with the compliments.

- Are you a kind person? Or do you just think you are?

Are You Being Kind, or Are You Just Being a Tool?

Many people have a somewhat extreme understanding of what "selfishness" or "egoism" is. It seems that you have to deny to being selfish in any way to be accepted or understood as a "good" person. It seems that people don't understand just how naturally egoistic they're being every day, without it being a bad thing (depending on how you see it, that is).

Many experience being used in one way or another during their life. They've ben taught to be generous, kind. To be thoughtful of others. Often, by following these little ways of being, one is met with fake or/and dominant "friends" and ingratitude. There's a stereotype saying girls like bad boys, and it's directly linked to this; by being too nice, some people don't really see you as a person anymore. They don't see you as a being, a personality or an identity. They don't see you as an individual because you don't. You're nobody as long as you forget about yourself to the degree that others do, too.

I'm sure you must've heard the "You have to love yourself for others to love you" at least one time before, formulated one way or another. People often see you as you feel about yourself. Confidence, as for an example, is a quality people almost "smell", and they're more likely to detect it if you feel confident about yourself. They feel what you feel, social creatures work that way. When you care about yourself, others tend to do the same. When you respect yourself, others are likely to respect you, too. When you only care about others, only respect and see others, those "others" are likely to only see and respect themselves while facing you, as well.

Without being selfish, we wouldn't live, simply because our instinctive selfishness tells us to fulfill our essential needs. Without being a little selfish, emotionally and socially, people won't see you as more than the tool you make out of yourself. Without being selfish, we won't be who we are.

- How selfish are you?

Life is Like a Box Of Chocolate - There's Never Any When You Really Need It

Girls have been a phobia to me for a long time, now. That might explain why i like drawing them so much. That - and the fun in drawing tits. It isn't for nothing people all around the world draw naked chicks all the time, it's almost like men are being discriminated in the content of visual art.

Feelings can be scary - they have the power to manipulate in the way they manage to give sense to reason, and at the same time make no sense at all. It's confusing, just like girls-in-general are known to be. This might be because they're also known for having alot of these ''feelings'', and of course that must have some impact on them. Tho, when coming to think about it, most of us, regardless og sex, ethnicity or age, are being victims to an overload of feelings; it's just that some girls tend to show more of'em. And that's scary.

Being the overly honest idiot that I am, i often fall into all sort of traps and pits of pain as a result of pissing people off, simply by mistake or by being the last drop needed for the bomb to blow. This is not what people need on a good day, people. Take this as a reminding lesson and get some boxes of chocolate, soda, cheeseburgers and whatever just in case you are to be meeting some of your friends on the bad day. Good luck.

- Are you sentimental and scary?

Don't Worry, It Will Hurt

We seem to fear losing what we love, at least most of us. It's understandable; if something that gains you happiness was to disappear, of course sadness wold occur as a result of ending up with less happiness than before, or at least if the loss is great enough to make such an inbalance. Some people seem to fear gaining more happiness-giving factors in their lives because of the though of this great loss. We learn to give less fucks about stuff we have, the people around us and the goals we have, because we experience losing these things continually. Some even get crushed simply by the expectations of gaining something great and then ending up with failure, even though this is practically just a potential gain. So we start growing careless.

You're probably commin with it; you refrain from expecting stuff because there's a chance you might not even reach your expectations. You refrain from being too happy with the stuff you have because it might get stolen or broken, or even unexpectedly lost. You refrain from caring too much about the people you meet because they might just leave you, and you refrain from falling in love because your heart might break. We refrain from living because we will die.

Feelings give sense to our thoughts and actions. They might get strong, and in some cases they might even kill you, but they should not scare you enough to make you strangle them. To throw them away and forget about them. There's no beautiful friendship based on the fear that it might end, and there's nothing to love about your teddy bear when he soon will be gone, anyway, according to your paranoia. There's no feeling that will be rewarded when it's not allowed to be shown, and no romance will appear from avoiding everything about it. No happiness will be gained when not daring to grasp it, even if it means potential pain in the aftermath.

Like butters says after losing his love; ''Well yeah, and I'm sad, but at the same time I'm really happy that something could make me feel that sad. It's like, it makes me feel alive, you know? It makes me feel human. And the only way I could feel this sad now is if I felt somethin' really good before. So I have to take the bad with the good, so I guess what I'm feelin' is like a, beautiful sadness. I guess that sounds stupid.''

How To Love Unselfishly?

What is it about an individual that makes us grow interest for it? Some might say appearance, some personality or skills, or maybe the actions that appeals to one. Though a person could appeal to you, you might hope, expect or want him or her to see you the same way as you see them. You might want them to like you the same way you do, as a friend or partner, but is it important? Sometimes people get hurt from having unreflected feelings for someone.

When wanting someone you respect and appreciate to appreciate you back, is it to occupy them? Is it to gain a friend so that you can gain the same appreciation that you deliver? One could say that expecting someone you love to love you back is selfish, even though it's an expectation that comes naturally. One wouldn't think loving someone unconditionally would be that hard if you like a person enough, but to love fully unconditionally would involve not expecting anything back from the other part - not even the love and friendship you so generously deliver.

Do we care for people only if they care for us back? How much are we willing to care for someone without expecting anything back? How come it's so hard to love without receving anything back, like if it was some kind of energy? A lot of hate would disappear if we learned how to love unconditionally - how to find pleasure in someone else's existence without taking much part of it. If only we could be happy for the people we find appealing without expecting them to even think about us in return, we would be alot more, well, happier. If we learn to love unconditionally, almost the way we feel about idols we know never will be meeting us, or how religious people feel about saints and historical people - if we learn to care unselfishly, the hunger for love and attention might just be attenuated. How important is it to you that a person find someone like you appealing? Does it change his or her appearance?

- Would you still love your friends if they didn't care about you?

When Laughter Is A Sign Of Fear

Often, when someone doesn't take something seriously, it's easy to jump to the conclusion that the individual is either ignorant or childish. It's easy to believe that that individual is blind to the seriousity within the subject. That he or she simply do not understand what's happening and what the consequences may be. Often, maybe more often than people are being plain ''stupid'', the individual's ignorance isn't the reason behind them not being able to see the truth. They choose not to do so - because they're protecting themselves.

One should not let fear control one self. When rejecting to worry about problems or serious matters in the greater picture, it helps those problems spread, and it may lead to disaster if no one does anything to take part of it. But some matters are impossible for some people to take part of. One might stay awake at night thinking about the animal abuse happening in a whole other country, knowing that it's impossible to do anything about it when already dealing with personal problems and duties at home. One might worry about injustice and abuse against fully innocent civilians and small children, knowing one cannot do anything about it. Maybe the best one can do is to spread a meaning about it, share some piece of mind, and then hope for the better, but what else can one do when not in the position to make a greater change than the simple individual can do?

We fear taking things too seriously because it's like a part of us dies when it ends unsuccessfully. We wish not to expect too much so that the expectations let us down in the end, we wish not to care too much for people in fear that they might leave us. We wish not to care about every single individual in the world to a point where we'd cry for every life lost. We wish not to care about the problems we think we cannot solve, even if we tried, and that's why some of us laugh it off. That's why some of us laugh when reading about rape, murder and war. Because in the end, if you think hard enough about it, all evil happening is ridicilous. It's inlogical, cruel, but inlogical. If we all want love and peace, why do some of us plant axes in the faces of our neighbours, and why do some of us discriminate as if it was a hobby of theirs? It's heartbreaking, but when being unable to take it all in without losing heart, mind and sleep, or to do anything about it, we choose to see it as something rather ridicilous to save ourselves from breakdown. We choose not to take things as seriously as it is.

Some of us laugh because they're scared.

- How much can you take?

Be Special or Be Miserable

''I'm not good at anything''. ''I'm useless'', ''I wish i could be better''. These are sentences most of us, if not all of us, has been or will be thinking at some point. We crave to be ''good'' at something, sometimes regardless of what the skill require. We simply want skills, but why?

The answer sounds obvious, but why is a special skill as important as it is? Some skills are vital, such as general survival skills and being able to do something for a living, but it seems like it is the not-so-vital skills we crave the most. We want to be able to sing and entertain, dance and paint, we want to gain charisma to appeal to other people and we want to write original texts; we want to be better than the average at something. We want to be special so that we can appear as original individuals, we want to share interesting things with others, either it's products we make or skills we've imporved. We want positive attention and affiliation.

It's strange how being able to do something special makes us so happy. Maybe it's because it helps us get rid of bad emotions and energy, maybe it's because it gives us identity, or maybe it's because it helps us gain the attention we need. People keep thinking, maybe unconsciously, that the crave for attention is a bad thing, and that attention in itself is a bad word. We keep forgetting that we all like- and need attention, not just because it feels nice, but because it's vital. Accept your craving for attention, or it could turn into an unhelthy, suppressed- and not to mention insatiable hunger. Remember: a baby dies without its mother (or someone who could take the position as a parent) and her attention, no matter how many other requirements who gets fulfilled.

- Drawing is dedicated to Aanund.

Quit The Games, Let's Be Honest

There's alot of insecurity in society today, and i'm not talking about the airbort slacking off (cause it isn't). Most people seem to me insecure about others and themselves, and then blame it on the media. Blame the media for the ideals they give, blame it for the unreachable standars - it's still you who process the information it gives, and it's you who choose how to react to it. Even if the impulsive reaction is natural, you may still edit it by some thinkingprocess.

The real reason to our insecurity lays withinh the fear. The fear of being judged, the fear of not being loved og accepted, the fear that people won't like what they see in you. People start hiding themselves behind little white lies and facades, causing the tension to grow even more. It's called courtesy, but when taking it to a higher level, it's not longer courtesy - it's hiding. When you see other people being secretive about themselves, it automaticly infect you through our basic instincts and interpretation.

People are being judged for showing who they are because it's not normal. We keep telling each other to show our true colours, but still there's a whole lot of insecure people, afraid of what other might think of them if they're being honest. In the end, it might hurt more when being judged for the one you are - but it's a whole lot worse when being judged for someone you aren't. It shows that people aren't able to see who you are, and by that you might erase yourself from everyone else's world.

You made God, You Can Do Anything

Does luck excist? Does god? Fate? What is it that controls us? What is it that decide our fortune, and how come some feel more lucky than others? Is it god's will? A reward for good-doings from an earlier life? Might it just be karma lurking around? Or is it simply our very own heads and beliefs deciding how to think and what to focus on that decide our fortune?

I'm sure you've seen them; movies about people with ''lucky''-items that makes everything go great, but in the end, it's just their confidence. Or the christmas movies where inexplicable ''miracles'' happen, regardless of logic. I think this is, besides many other reasons, why religion is made. It's true what the bible says about faith; it can move mountains. People have made god visible for themselves through faith, they have accomplished what they thought was impossible, or they simply surpass themselves with only the motivation of believing they could be better.

Logic is not needed where faith takes place. We're capable of making illusions for ourselves, to create a world of lies and then believe in it until it becomes reality. We made god, so how come accomplishing the ''impossible'' seems impossible? If you believe hard enough in reaching a goal, it's guaranteed that you do so; even if it's only in your head.

- What does these pictures have to do with anything of this, you say? The goal of mastering digital art was once an unrealistic goal.

Where's Yo' Focus At?

We all arrive at the periods where focus is deadly necessary. I, like many other active daydreamers (maybe most people as well), find it a bit hard to choose what to focus on. Most students at my age will probably recommend the same; to focus on the subjects at school that'll count at the very end. Well, yes, but even though grades and success might seem like the only thing that counts at this point in life, it's not. At least not to me.

What's the meaning of success when you don't know why you strive for it? How easy isn't it to love oneself at the path of striving for what one doesn't understand the meaning of? How easy - you won't know until it's too late. Though one doesn't really need to see the meaning in everything to adapt to it, it could be dangerous to leave the meaning of something out of the question for good.

Though, as said, that's not all of it. One can focus on everything, but not at once. The question is on what, when and in what way. There is certain things that shouldn't be too focused on and thought about, while some things should be pundered thoroughly. Sometimes, one chooses simply not to focus on something for the sake of avoiding
discomfort, but if you choose unwisely what to not focus on at all, you'll get a massive slap of unexpected reality in the face soon later. One can only hope that we focus on the right things at the right time, while waiting for punishment with, hopefully, a face of iron.

- What are you thinking about?

The Devil Might Just Want What God Wants

Fighting is bad, they say. It's immoral. Cruel. It creates victims and chaos, so how come conflicts exist? Conflicts appear when different meanings meet each other over a choice where only one part can win. Therefore conflicts are inevitable. The only question is how far the conflict needs to escalate to make a solution. It is when the conflict escalates unnecessarily much, maybe to the point where the consequences makes the conflict un-worth relative to the possible solution, that it becomes ''immoral'' and ''wrong''.

Conflicts, in similarity to contrasts, are necessary to brighten up the roles playing against each other. It creates variety, but most importantly, it brings its ironic form of balance. It gives the possibility to make choices, and it awakes thoughts, maybe of something greater than ourselves, or maybe in ourselves. It's the result of individuals being different from each other. It's a proof we're not all the same, the proof of our originality, but it loses its charm as we keep forgetting about some of the parts while sticking with only one of them.

Conflicts are made partly to awake understanding. Sometimes, maybe too often, the result is quite the opposite. Our passion for a meaning or for supporting one part can easily make us blind for the other part, not only as an opponent, but as an equal part or individual. We forget that we all have our reasons. We forget that we often have the same goal, simply because of the different ways we choose to reach that goal. We forget that our opponent, despite its differences, is quite similar to us in more than a few ways, making us over/underestimate them, turn blind to their circumstances and qualities, or even forget all about what's really important; the solution you were after in the first place. The solution that will lose all its grace and value if the conflict is to escalate in an unhealthy way, making the consequences unbearable. All because we tend to forget about the greater deal as we mostly focus on the roles taking parts in the conflict. All to gain a infertile win.

- Do you often fight?

If Your Heart Cries, How Come You Don't?

To show emotion can be dangerous. Specially when most emotions is considered not-ideal or taboo. As children, we are often rewarded for hiding our darker sides, bribed to stop crying, maybe punished for showing anger. As we grow up, some of us might experience being bullied for expressing emotions too well. Some might be considered to ''smile too much'', or considered an easy target as a cause of shedding tears ''too often''.

We pretend to be strong by stating emotions as signs of weakness. Being able to hide our inner emotions has become an useful skill, considered as something only the ''strongest'' are capable of. The worthy ones, those who'll survive this world. The ones strong enough to hide their thoughts, their meanings, feelings. The ones brave enough to hide themselves from everyone else. For what?

We started this. We're making these rules, these norms. We make feelings taboo by treating them like they are, by forcing each other into dark corners of safe disguise where we can't be punished for our selves. Studies show that children that are ''forced'' to hide their emotions, often grow up to be depressed, simply because their emotions keep stacking up as a cause of lack of output. We keep fooling each other and ourselves because that has grown to be an accepted norm, but I don't quite see how we keep accepting it when ''everyone'' keep talking about the beauty of honesty. How come we're too scared to feel - too scared to show others what lays in our hearts and our minds? How come we keep punishing outcome of emotions?

- How do you feel?

What is Love?

What is love? Is it just a jolly feeling such as described in the cheesy songs? Is it a word that shortly refers to attraction in any way? Some sort of feature we gained during evolution to keep our species alive? Is it a feeling we're born with to help survive and cooperate with each other as individuals and as a part of nature, or is it simply taught to us as a way of socialicing, a norm?

Obviously we have different understandings of the term. Some might forget-, or maybe choose to forget about friendship, partnership between owner and animal or anything not refering to the typical ''man and woman'' type of releationship when they think of love. They might even think anything else would be unreasonable or as a cause of ''disease'' or ''delusions''. Others believe there are various types of ''love'' that goes for everything from what a flower feels for water to what a other might feel for her child. Is it love when we help a fellow individual through a problem? Is it sympathy, or the selfish urge to feel good about oneself? Is it love when a parent sacrifice itself for its child, or is it simply instincts? Is it love when you feel like you could do anything for your friends, or is it rules and ways, taught to you by the society?

Born with or not, it doesn't really make much of a difference to the greater picture. It might make the life brighter for some, darker for others, and the world both peaceful or filled with rage and conflicts, all depending on where, what and when it takes place, and how. It might be misery, it might be joy, it might be instincts, it might just be what keeps us and our species alive. Only thing for sure; it's most likely to be something quite different to you than it is for me.

Melting Killer



Melting killer

I always thought my heart was sweet and pure

For long I wanted to deny

But now I'm sure

You're just a hungry sinner

You're a psychopathic killer



Suddenly you want to drag me

Into adventure and pain

You can't be sane

But then again, you eat reason and sense for dinner

You're a psychopathic killer



I was fine without all this

With my lonesome peace

But somehow you feel like it's something I miss

Always out for a thriller

You're a psychopathic killer


Behind Our Actions

Behind our actions lays the long for something nice in the end. Our intentions are somewhat good, mostly always, either in an egoistic way or a rather synpathic or generous way. In the end, we're not as different from each other as we might think we are - when it comes to wishful thinking and urges.

We want to be accepted, we want to be loved, we want to feel like home, and if not in one way,  we want it in another way. We want to live, not only literally, but also emotionally and spiritually. We might even steal away anothers chance to do so, just to do so ourselves. We might reduce another ones life-qualities and emotional stability to increase our own, but the intentions aren't simply bad - they're just egoistic. Or it might be actions caused of the feeling of injustice. Cause pain, and the pain will continue on like an almost-uncontrollable wave.

Depending on what point of view you're glancing from, we're all in the very same boat. As you get the idea of hurting someone, innocent or not, to create what you might see as ''justice'', og some kind of egoistic self-esteem, remember that the opponent's just reaching for the same goal as you. Are you willing to make your fellow passengers your enemies to fulfill the hurtful urges? Does it help you reach your goal? And is it worth refusing another the goal to reach it yourself?

-What do you long for?

Stranger To Oneself

It may seem like losing yourself is rather unrealistic. What does ''losing yourself'' mean anyway? Don't we all know ourselves better than anyone else? Can't we always trust ourselves? Because in the end, we all just want to be as ''good' as we can be - right?

What's a ''good'' person anyway? And how come some people does bad things when we all seek happiness? We're complicated. We react to things differently from each other, we have different points of views on what's good and what's not, and what's right and what's wrong, but most of all we act in various ways different from each other even though we may sometimes have the common thoughts and feelings. Therefore, it may be hard to understand each other, but sometimes understanding yourself might be even harder.

The deepest loneliness lay in the situation where you don't think you know yourself. That way you may not even trust yourself, nor will you have any clue what you really think or feel. Just like we all act differently, we also communicate with ourselves in different ways. You might be your closest friend (or enemy), and they say you should be close to your friend, still even closer to your enemy. Remember not to forget about yourself and who you are, or you'll become your own stranger.

- Who do you think you are?

Don't Underdestimate Your Motivation

Life's stressful. The every-day life has unlimited amounts of tasks that makes us forget about what might be more important to us. Of course it's important to fulfill duties, to do our job, to earn resources to live - but when do we really live?

Ignoring yourself and your needs makes you a more effective robot. You begin to grow apathetic, careless to everything. You might notice how you don't need to weep over failures and loss, but also how you seem to be unable to feel joy over success and victory. When nothing really matters anymore, what's the point of doing anything? What's the meaning of life if we die anyway? Why care when you only get hurt in the very end? The answers lies in your inner desires and instincts.

Everything you do, you do to accomplish happiness. We easily forget this on the way. The goal gets blurry by the flashing lights of duties, amounts of work, morals, worries and so on. A goal is great motivation, but it can easily be forgotten. Motivation is what keeps most of us moving forward, so don't let work ruin your happiness - don't lose track of your goal - don't underdestimate your motivation.

- Are you a motivated person?

How Great Are Your Mistakes in The End?

Most people fear the thought of regretting their decisions. What should one preioritize? Shall one focus on the opportunities of the future instead of what's happening at the moment? When should one prioritize others above themselves - and when should one choose play above work? It's unlimited amounts of choices one must make, and most of the times, one doesn't even know what the consequences might be.

It's often a conflict between ''living in the moment'' and ''take the future into account''. One might argue with death which will appear sometime, unsure of when, and on the other side with work in the future, honor and success. Sometimes, one might find themselves in a situation where all conclusions lead to inconveniences no matter what one does. The fear for failure and potential regret shouldn't play too much of a role when deciding what to choose, specially in situations where you know that you won't be 100% happy with the result: you should not worry too much if you know you're able to forgive yourself for failures and the paths you choose to follow.

Choices are big and small, some more important than others, but life will most likely continue on with more opportunities ahead. One mistake might seem like complete destruction, but do not forget how small you physically are compared to the rest of the earth, galaxy and universe in the greater prespective. It can be refreshing to think about how a great mistake to you is a minimal change for your greater surroundings. Grap the benefits of the moment, look forward to the possibilities of the future, and forget yourself for mistakes on the way. The intentions are, in the end, usually kind-hearted.


- Do you often regret decisions?

Your Dark Fantasies Makes You Who You Are

What makes you who you are? Which qualities is it that you contain, and which of these do you appreciate? Which ones do you not appreciate, and why do you choose to keep these? Sometimes your ''bad'' qualities are the ones that make you fully original.

We all contain both good and bad qualities. Some people might try to deny their darker sides, but the urge to deny yourself might also be the darkest of them all. There's a reason behind all your qualities, and they should be accepted unless it's deadly neccecary to get rid of them, simply because it's who you are. Living a lie is never an option. Your fears, your urges, your thoughts; dark and bright, your fantasies, your courage, your dreams and your behaviour are all souvenirs from earlier experiences (beside genes), and it would be a shame to simply throw these away.

Learn to be proud of yourself and the things you do, and try to do whatever needs to be done to achieve happiness regardless of what others might think. Accept yourself.

- Do you feel original?

Life is Just A Game - Or is it?

Life is complicated, but only as complicated as you let it be. You could always run away from your problems not caring of others or choose simply not to care, but the seek for happiness might make you think twice about the escape from your problems and rather consider the solutions to them. Another way to make things less complicated is to view things from another perspective.

Some people like to view life as a game. They note themselves general rules and categorize qualities into stereotypes to make a nice, simple map of how everything works. The more of a game you make the reality seem like, the more  your feelings are protected from being hurt. Still, this could also close your eyes to important details and easily make you forget the importance in situations. It's important not to simplify the world to the level where you simply forget its reality. It's also important not to value the reality to a where it kills you.

Always remember how small you are in the great perspective, both the physical and the theoretical. You're just one individual among several billions, all placed on one of the smallest planets we know of, all who are placed in just a little part of a greater universe. Though your problems may be greatly influential on you and the ones close to you, it's probably not that influential on the greater circumstances.

-Do you like games?

Undisarmable Bombs

Pain comes in many different types of forms. We always try to prevent pain as a part of our nature to survive, it's therefore natural to fear pain when this can be life threatening. But as said, there's different types of pain, and some are easier to prevent than others.

''We stopped looking for monsters under our beds when we realised they were inside us''. One might be afraid of physical pain until one learns how to deal with it, or until one realises how scary mental pain can be compared to the physical one. Mental pain cannot be easily controlled even when it's predictable, and one might be forced into shutting down the feelings in general to protect oneself in the very end, if only for a short time. Mental pain caused by others might cause the need for help from others as well to be healed, but who is there to trust when your faith in others might've been badly wounded?

If you think bombs are scary, how do you feel about bombs placed in the very inside of you?

- Can you feel the bombs ticking?

Today's Fight is Tomorrow's Victory


I'd rather feel pain than nothing at all

Life's hurtful and full of sorrow

Sometimes tears is all you see

But it might get better tomorrow

Though pain can seem unbearable

Though there is hard to see the light

Remember that pain is a sign of life

Tomorrow's victory is today's fight

Days have been sunnier

But I don't really mind

Even though it's hard meeting the wall

I'd rather feel pain than nothing at all

- Are you in pain?

Happiness is Invisible to the Untrained Eye

The whole world changes in our eyes depending on our mood. This is scary considering we might be blinded by depression and fooled into thinking death may be better than the problems we are dealing with. Though happiness can blind us as well. We seek happiness, and it's easily taken away, but it might also be better that way. That way happiness appears rare and special.

What makes us happy? It's highly individually. Some people appreciates a good meal, others the feeling of success. Some appreciates money and some appreciates companionship. Though there is a factor that keeps many away from their goal of reaching happiness; blindness. Most of us can relate to not noticing what we have because of expectations and/or greater focus on the negative things in life. Keep this in mind. Ask yourself sometimes; what makes you happy? What is it that you have that makes your life worth while?

Take a look around and you'll be likely to notice things you appreciate. Things that make you smile. Things that motivates you into getting up from bed in the morning. Things that make you happy.

- Are you happy?

Sympathy is Painful

We all want to be loved. Or do we? What about the responsibilities that comes with the sympathy? When you've got company on the boat, there's more to lose if the boat is to sink. Once you've made someone care for you, you're more likely to be able to hurt that someone as well. Though this is exaggerated and not supposed to be burned into your head to create anxiety and such, it's still worth thinking about. Friendship might be more worth than we think.

You might think it's hard to be in selfish pain filled with self-pity. You might ask yourself why tragedies has to happen to you. You might find this tragic - until someone you care about fall in the same kind of painful trap. Especially if there's little you can do about it.

We honor jesus for taking the blame and dying for us, but i envy him. How come we can't do the same thing with pain? How come we're not allowed to transfer the pain of our loved ones over to ourselves to spare them the trouble? But again - would that just be a disservice?

- Are you a sympathic person?

Express Your Inner Hell

There's something horrible inside all of us, either  it's cruel thoughts, fantasies or urges. Some people might think they're insane because of these uncontrollable things they keep inside their mind, maybe because they're unaware of the fact that all of us have them. Good thing thinking and acting is two very different actions.

Though thoughts are harmless, they can easily lead to strong urges that sooner or later will turn into harmful actions if they are not taken care of. Many choose to protect themselves with calming lies and ignorance, sort of by hiding their inner feelings, thoughts, fantasies and urges believing they'll disappear that way. Unfortunately this might only have effect in the short term. This might be one of the reasons to why there are so many scenes of murder and abuse each day all over the world; we get controlled by our hidden feelings in the aftermath.

Don't be afraid to express your inner hell through harmless actions such as speeches, art, music and open conversations. Fear what will happen if you choose to deny your horrible self.

- Do you consider youself a horrible individual?

Love, Friendship and Cheesy Helium Balloons

We take risks all the time, even without thinking about it. Some choices contains large amounts of potential consequences and should be carefully thought about before making a final decicion, such as opening up for others. Are you willing to share sympathy and trust with another individual just for the sake of company and friendship? And how much trust are you willing to put into the releationship? What if something goes wrong and you end up worse off than before?

Opening up for others are very much like taking a ride with a helium balloon. The higher you go, the harder the potential fall will be. Still, the great view is a fact - and the fall is just a possibility. A possibility is worth taking into account anyhow. Will you be able to survive the fall? How far can you go until the fall will be life-threatening? How far are you willing to go, and most importantly - are you willing to take the ride to begin with? Is the potential fall worth the view?

In the end, are you going to let yourself control by fear?

- Do you like taking risks?

A Good Laugh is the Solution to Everything

They say depressed people are the funniest. This might be because dark humor, according to me at least, is the very best kind of humor. it might also be because, as the articles say, that they grow greater sense of humor to protect themselves from outer circumstances. We learn as we live, and the more we know, the less we want to know. We get to know the hurting facts of reality, we become somewhat cynical the more we understand, and all we can do is either close our ears and eyes, or simply laugh at it all.

Hurtful words and facts are only as hurtful as you let them be. This is the difference between a fist in the face and messages sent through text and voices. This is why I, even though it seems ignorant and cynical, won't sympathise with those who get ''cyber-bullied''. All you need is to learn how to use humor as a weapon. Humor is, according to those who understand it, the greatest weapon. Humor can turn your enemies into friends and hurtful words into jokes. Humor could also be used as a hurtful weapon the way it's offensive in a way more brutal way than non-ironic insults. There are many ways to fight back to insults and violence, but the only way to fight humor is with, well, humor.

What threatens humor the most is the ridicilous way of being unnecessarily serious. This might also be what causes many of the wars. With a bit more humor, a lot of conflicts could've been prevented. If only we could laugh together at the differences between the many religions and points of views instead of raising our weapons because of them. If only we could laugh at the hurtful handfuls of words that are thrown towards us. If only everyone had some sense of humor - maybe depression would be fought?

- Does humor mean a lot to you?

The Possibilities of Reality

Life is cruel. Everything is possible. There's only physical limits for how horrible the things we do to each other can be. There's no such thing as fair play when it comes to the painful reality. Babies are being gang-raped in front of their parents, they are then thrown in the air and shot for the fun of it. We cut off body parts in primitive ways for the sake of culture and faith, we torture ourselves and each other for ''our very best'', and then there's mother nature who has never heard about the notion of mercy.

Each day everything is possible. Your insides might be cut out and used to paint a house, you could be shot just for some psychopat to feel the relieving feeling of satisfaction. There's also a possibility something nice could happen. You could find something you've searched for, you could achieve something you've worked endlessly hard for, you could finally get rid of your chains of lies, you could open up for those who only think they know you - you could make a difference. And it's when these heartwarming moments happen that you must be aware of the possibilities: you didn't get your brains shot out, you won something, and you need to understand how special that is.

Each second, each hours and each day there's a possibility you'll get hurt, or in the worst case, lose your life. Each day there's a possibility you might make that great difference you've waited for for so long, and when you do, you should feel satisfied about it.

- What makes you satisfied?

We're All Protectors

We're all strange in the way we have different points of views on what's right and wrong. I guess this might explain why people choose to do horrible things, considering most of us really wants to do the right thing - we just have different opinions about what's the right thing to do.

We're all protectors. Protectors of others or ourselves, protectors of ideas and ideologies, protectors of love and protectors of passion.  The ironic result seems to be a word full of people protecting different things, and that therefore become enemies in one way or another. We think we could solve things by communication and comprehension, but unfortunately this can't always be done where we, despite the ability to see and understand others' situation and goals, lack of acceptance.

There will always be discussions around the term of moral. We won't simply agree to what's right and what's wrong. There will always be friction, and that is one of the things that makes this world as colorful as it is - but what really is important, more important than the answers to our questions, is rather you know what you protect or not, and how far you're willing to go to save it.

- How far are you willing to go?

Everyone's a Jerk Until Proven Otherwise

Some people might find it strange how I sometiems state that I hate humans in general. Other might agree. Some people tell me that's not a logic thing to do considering me being one myself. The answer is simple: I never said i didn't hate myself.

There's people we love and there's people we hate, but taking a look at history and the politics that surrounds us, it's hard not to lose the faith in human kind. The episodes of people choosing themselves and their economy over everyone else tend to repeat itself over and over again, century after century. People starve, and while the symphatic cries for them, the ones that's actually able to help pretend to care and continues on their acts of selfishness. Of course there's people out there who choose others before themselves, who actually helps those who are in need, and who's actually got money and doesn't let their mind go mad because of it. They're there, but still the greatest problems won't get solved, and the reason behind that might be because of the politicians who choose to discuss rather sperm cells should be considered as worthy individuals or not, and what kind of punishment people who wants abortions should receive, instead of focusing on the things that really matters.

We have enough recources to get rid of the poority. We have the people to make it happen, and we have the food, even though some tries to make me believe there isn't enough food for all the individuals on this earth. The problem lays within the greedy nature of ours. Most choose to save themselves, to keep as much as they can away from others, simply to feel the power from knowing others suffer more than they do, at least when it comes to economy. What we really need is the ability to work together instead of constantly trying to take advantage of others.  People kill innocence to gain power, they torture what can't fight back, and then they place question marks behind the most obvious questions to make it seem like they have sense of moral. This is why, to me, everyone's a jerk until proven otherwise.

For you who can't read norwegian: The text in the 1th pic says ''So, what you're trying to tell me is that I have to pay 2680kr each year if i have a television?'' then the rest is pretty much sounds such as ''CRASH'', ''CRUSH(broken glass)'' and ''BANG''.

The Safety Within the Notion of Distance

Pictures, colors, music, all these can say a lot more than words can do. Personally, i'm not good with words. They come out the wrong way. I am, as I always say, an honest person, but that doesn't mean I say much. You could be an absolutely honest person without saying anything. I gladly answer any question, but I do hate to confess things, even though I say I haven't got anything to hide.

As a kid, I refused to confess the failures i did by honest and directly-told words. I choose to confess indirectly instead. I would refuse for what i did, but with a smile so great and groutesque, and with a laughter as hysterical, that whoever could tell I was telling a bad ''lie''. If I ever regret taking a piece of cake, I'd stand with it in my hands for everybody to see, and then refuse for me taking any cake or what so ever. And then I would laugh, to make the point even clearer.

I'm not the best at telling people about unnecessary, deep things about my personal feelings and situations. I don't really see the point in it, besides the selfish part; to feel revealed, to feel that I'm not alone, that others know about me and my situations. I therefore choose to tell everything about myself and my feelings, my aituations and deep thoughts - everything via drawings and indirect words. I like the safety within the notion of distance.

Oh, what great joy
That lies within the art
Of using words as a toy

I have no secrets
Simply because I?ve told them all
But in a way so discrete
That few see what lies within the words I?ve told

My stories are told in riddles
They are shown in pictures, hidden
Like emotions in the sound of fiddles
And in colors where simple answers are forbidden

Oh what a sorrow
That therefore few know
About my secrets
That I have them told

But still, even so
I have no secrets
And by being discrete
I won?t have any regrets

My deepest sorrows
Hidden within the art
Of using words as a toy
Oh, what great joy.

Precious Time

I like to consider myself as an originan individual, but truth be told; i'm just another product of influence. I'm changing without even noticing it at first, I constantly take influence from the people around me, and when I finally came to think about it, I would never be the one i am today if it weren't for the people i've met earlier in my life; both friends and enemies.

I've always been sceptial when choosing who to let in my life. Time is precious to me the way i need it to choose rather to build trust in someone or not, which i find pretty obvious. Even so, I can't seem to get rid of the sight of people around me putting their whole heart into some stranger's hands by the very first day they meet. I find this dangerous in many ways, among others the thought of people not understanding my need of time because of the modern way of rushing through everything. Making friends, starting releationships, ending them, even the time for sleep has been disorientated, which i find rather grotesque.

I think my way of spending a whole lot of time slowly opening up to others results in  me somehow remembering people more easily in the long term - not necessarily by mind, but by heart. There will always be some tracks of people being able to pass through the many walls of wariness and hate to finally reach the very chamber of my heart. This both pains, pleases and teaches me.

It hit me today that even my favourite colours aren't really fully mine. My favourite colours always goes together in a pattern of 3, and only one of them is from my very own taste. The other two are symbols containing the stories behind my scars i got from my very first tastes of the bittersweet reality - the stories behind what made me who I am.

- Do you find time precious?

Bad Humor as Medicine

Sometimes you can't take anything seriously. The world can either be incredibly cruel or extremely hilarious. It all depends on how you choose to see the way politicians makes decisions so bad any child in the kindergarten could do better, or the important resources being disused in the dumbest ways because of the craving for money. It depends on rather you want to laugh at people violently fighting each other in the sake of religions, or cry about it.

Even humour can be too serious. These days we make fun of our politicians while we take the comedians seriously. It says a lot. To keep up with everything that's going on, we will need to avoid caring about some of the situations. I'm not saying you should laugh at the people dying of hunger and war around the world. I'm just saying it's better to do so than to cry about it when you're unable to do anything about it. Truth be told, the world is more than able to get rid of the global unfair differences. It's just humans acting greedy, stopping us from doing so. It lays in our nature to crave for others to be in worse conditions than ourselves so that we can feel safter.

It's all tragic, just like it's hilarious in it's own, cold way. You could, by your sympathetic heart, cry about the hurtful facts. Or you could do something about it, but if you can't, you might as well laugh at the irony within it. It's great with some bad humor sometimes after all.

- Do you have a bad sense of humor?

Safe Distances

Sometimes you might be confused about what you want. Some things might be hard to achieve, and maybe that's excactly why you want them. But there will always be consequences, won't it? Some consequences are impossible to see coming before it's too late, but the bonuses might help you overcome that fear.

Every action will have a reaction. That's why we should think before acting. Unfortunately, no matter how much you think about it, some things might, as said, be impossible to predict. I've written to you about fear earlier, and that's what keeps you away from acting. We shall not let fear control us, but we should know how strong we are so that we can calculate how risky we can act and still be able to handle the following consequences. When you first decide to break the wall to face what's behind it, there's no turning back. Is it better to dream at a distance, or to do a physical intervention?

- Are you a dreamer?

Grotesque Honesty

People say i'm grotesque. They think so because of my wicked fantasy and passion for splatter movies, horror, natural caused catastrophes and so on. I won't deny it, but when i come to think about it, people seem to tolerate grotesque acts as long as they're hidden behind lies. As an honest person, i've had problems getting along with other individuals, and I now understand why.

You'd probably find the imaginary picture of ripping someone apart more macabre than the picture of a couple of jehova's witnesses on your door. Or maybe not. I might have an urge to tear eye balls out of certain perople's faces, but i don't do it. Others have the urge to appear on strangers' doorsteps to tell them excactly how they will be tortured in hell for eternity if they won't bow down to their word and join their belief. This might seem innocent, people wanting to share their beliefs, some just believing they are giving others tickets to heaven, saving them from eternal fire. What they really do is spreading beliefs like if they were facts, making the naive scared for their life and even afterlife. They spread around them the same chains that they themselves are connected to.

And i haven't forgotten about you who love to manipulate. You who spread around you the fanciest lies and rumours for your very own advantage. They judge me for my bloody, yet harmless words, while they love you for your accessored words sharp as knives. They won't see it coming until it's too late. They won't see it until they've lost their friends and identity to a world surrounded and controlled by these manipulating lies. So what about those who make people cry themselves to sleep and gets away with it? What about the people spreading lies around themselves, knowing they can cut through others and leave scars for life? What about the ones trying to chain others to fear and illusions?

I don't know about you, but i'd rather get my eyes poked out than my heart ripped apart by fear and manipulating liars, those who make the word ''grotesque'' sound rather cute.

- Are you an honest person?

Quit Talking and Start Acting

It is what's on the inside that matters. Isn't that what we've all heard somewhere sometime? And when we come to think about it; haven't we all heard it from some american family movie? And then comes the great irony when we see how people have to fight for equal rights between blacks and whites, men and women, gays and heterosexuals. The fight for equal rights for homosexuals in the USA is still going on. Sometimes i wonder if people are making jokes as they say those words. ''it's what's on the inside that matters''.

I myself choose to believe in this. Everyday people try to prove me wrong. I see them arguing, yelling about each others outer like if the argument was about looks, even when it might've started off being about music taste. I see homosexuals being discriminated with the dumbest kinds of insults. And last bot not least, I see people choosing dogs based on their looks and size without knowing a single bit about their general personalities and needs.

It seems that it lays in the human's nature to judge what they cannot understand. That's acceptable, because it's a way of overcoming fear. But denying yourself and your ways of acting, trying to let others believe you follow morals you do not even understand, these are ways of going into a life based on lies. You'll be playing a character you can't even play. So please, quit talking and start acting.

- What do you judge by?

The Greatest Enemies Are Inside of You

It is what you're craving to run away from that will continue hunting you down. This is what makes life so unfair. It seems that your fears wont ever let you alone, and those fears, which are what you wish to hide from, turns out to be impossible to either run or hide from. They'll appear, if not physically, mentally. They appear in our dreams, in our thoughts, taking place in our mind to control our actions.

To get rid of your fears, you will have to accept them. Trying to believe they're not there will only work for small periods before they return, maybe even stronger than they were before. Having fears doesn't indicate you being weak. It's weakness that keeps you away from accepting your fears. The reason we sometimes find ourselves dreaming about our greatest fears might simply be because it's a way of forcing us into facing them and maybe get to do something about it. Fears are like enemies; to take them down, you'll need to get to know them first.

Some enemies lasts till the very end because nobody wants to end the war peacefully. Some wants to end it by eliminating or by being eliminated. Truth is there's always another option. The fear is a part of you, and pretending it's not, would only make the hunt everlasting. Stop fighting yourself, and the fears might turn around and help you grow stronger.  The best thing to do would be to take your very fear by the hand and say the final words before continuing in peace; well played.

- Have you got fears?

Create by Believing

Sometimes all we need is a little light. A little reminder to tell us why we keep going, a little something to help us understand why we choose pain over everlasting sleep. It's easy to forget our ambitions in life because those who call themselves ''intellectual'' kill our motivation. ''Love is an illusion'', ''we only act of selfishness'', ''there's no such thing as god''.

The scary truths of reality make people surrender to the world of sex and money, the world of meaningless action and easy ways of thinking. The beauty of true love, loyality, friendship and passion gets easily forgotten to many, and the motivation ends up hanging in a thin thread. We end up going though the pains of everyday life just to feel the short pleasures of poison taking place in different forms.

Have you forgotten the tales of happy endings? The stories about everlasting friendship? Have you forgot the myths about true, pure sympathy and love? Have you forgotten about all the myths people seem to be describing as lies? Myths never die, or at least not until they've stopped being told. They never die until you stop beliving in them. God exists to them who believe, just like jesus raised from death by the rumours and tales that spread from person to person. These myths are lights, pure white light you can extract all the colours of the rainbow from. It's the light that only turns into dark when you let it.

- Did you ever believe in Santa?

Into deep

I'll start writing in English from now because Norway is such a small country with such little amount of people, and most of those people seem to be interested in blogs about make-up and fashion, which means i'm almost only writing to myself as i'm writing norwegian. I wan't to share what i've got on my heart to as many as possible, partly so that some people won't feel alone about strange thingies in life.

One of those strange thingies might be losing yourself. It can be caused by many different kinds of things, like confusion, feelings, fear or simply by not keeping an eye on yourself often enough. It's important not to lose yourself, mostly because in the end, you're the only person you might find trustable, and sometimes not even that.

A brilliant example of losing yourself completely might be the tale of Romeo and Juliet which i assume most of us have heard about. Two people getting blinded in a second before taking their own lives in confusion. Some might find this cute, but when you come to think of it, it's somewhat selfish and not to mention stupid.

Falling in love, falling in depression, falling in tragedy, they're all like falling deep into the water. The higher you were before something hit you in the face and threw you towards the surface of the water, the deeper you get swallowed into it, but one thing's for sure; you might always be capable of reaching the air again if you give it some time. Don't let the illusions fool you into drastic solutions and suicide, because you won't see fully clearly until you've got your head up from the water.

-Have you ever been into deep?

Vi er alle i samme båt

Jeg får ofte høre at jeg er god med uttrykk. At tegningene mine beskriver følelser på så sterke måter. Jeg har på en annen side fått for meg at jeg mangler sosiale antenner, at jeg ikke har lett for å tyde andres følelser på ansiktsuttrykk og hint. Dette skyldes ikke nødvendigvis manglende sosiale antenner, men kanskje faktum at jeg rett og slett ikke ønsker å tyde andres skjulte følelser.

Internett blir bombadert av sitater og fb-statuser som beskriver tilstanden hvor man skjuler de negative følelsene sine. Samtidig skriker folk etter oppmerksomhet og omsorg. Hvor eksakt er det de vil hen med dette? Når noen setter på seg en munter maske med brede smil, ja da tenker jeg at vedkommende ønsker å bli tatt i mot som en munter person. På samme måte vet jeg at en person med tårete øyne mest sannsynelig ønsker trøst og forståelse. Følelser er til for å vises og for å forståes, så hvorfor brukes de ikke på denne måten?

Selv har jeg opplevd å bli mobbet for å gråte lett, hvilket kan være svaret på hvorfor folk velger å skjule sine følelser. I steden for å bli løftet opp av sympatiske armer, blir man sparket ned av sadistike føtter og omgitt av hånlig latter. Man blir kanskje stemplet som svak fordi man er ærlig. Ærlig om å ha negative følelser. Ærlig om å ikke alltid være i godt humør, men er dette styrke? Er man sterk dersom man aldri lar noe bevege følelsene sine? Er man sterk dersom ingenting sårer en? Tvert i mot; en vil mer sannsynelig være en små-psykotisk sadist eller simpelthen et individ med null medfølelse for sine omgivelser og seg selv.

Vi burde ikke gjemme oss bak masker, og enda mer håpløst er det å forvente sympati når du selv velger å la andre tro at du har det bra. Vi burde vise hverandre at vi deler sorgen så en ikke tror at man er alene om smerten, vise at vi alle har nedturer, og mest av alt; klargjøre at vi alle er i samme båt.

- Viser du følelser?

Love is an illusion

Kunnskap er, som sagt i mitt forige innlegg, drepende. Man vil ikke riktig være helt glad igjen etter å ha satt sin fot innenfor kunnskapens veier. Dette betyr ikke at du bør vike unna kunnskap, det ville vært umulig. Det betyr at du tross for alle de grove sannheter som har som bieffekt å ta fargene fra verden og ditt livssyn, bør kunne håndtere disse med egen livskraft. En bør kunne ta øynene fra den virkelige verden i blant og la seg falle inn i en annen verden av egne fantasier og ønsker, hobbyer og livskraft. Det er ingenting galt i å vike unna virkeligheten en gang i blant. Se på det som en syden tur.

La fantasien forfalle og du vil før eller senere omformeres mer eller mindre til en robot.

- Har du god fantasi?

Eplet i edens hage

Noen ganger når man møter noen og får et nært forhold til denne personen, stiller man seg ofte spørsmålet ''hvordan kunne jeg leve foruten?''. Andre ganger opplever man kanskje å miste all interesse for en man har hatt kjær tidligere, kanskje fordi man har ''vokst fra hverandre'' eller fordi en av partene har forandret seg drastisk. Så lett er det å slutte å være glad i noen, selv om man til å begynne med føler denne ''noen'' betyr alt.

Det er teorier om at kjærlighet kun er en illusjon. En eneste stor løgn vi alle lar oss lure av, kanskje foruten de mest kyniske av oss som tar plass i denne verdenen, som ofte ender opp hengende i et tre etter halsen eller isolert i et eller annet hjørne med store mengder alkohol. Om du spør en depressiv person om hvorfor han eller hun er trist og likeglad, vil svaret ofte innebære for mye viten. ''Jeg vet for mye'', ''verden er basert på løgn'', ''det finnes ikke håp''.

Vi ser ofte på sannheter som noe positivt, og det er vel helst sannheten vi søker aller mest, men det burde kanskje settes grenser snart. Vi utvikler oss raskt. Vi skapte gud til å begynne med, vi bygde hele vårt grunnlag på løgner om evig lykke og liv. Nå vet vi fakta. Vi vet hvordan vi skaffer fakta, og hvordan vi setter dem på prøve. Vi har kommet inn i en tid hvor faktaene har gått fra å gjøre fremskritt til å bryte ned samfunnet og dets borgere.

Det burde også her være en balanse. De som klarer å leve et givende liv med et livssyn som går ut på at kjærlighet ikke finnes, at mennesker kun gjør handlinger av egoistiske formål, at det ikke finnes noen himmel eller noe helvete for å gi den rette dom til de rette individene - de er mest sannsynelig oppslukt av selvstendig arbeid eller mer eller mindre likegladet ovenfor alt. En bør unne seg å vike fra noen av de mørkeste sannheter for å føle seg lykkelig. Og dessuten, er det sikkert at disse ''faktaene'' er sanne i det hele tatt? Når sant skal sies kan man, når det kommer til stykket, bevise alt, selv det gale.

- Hva vet du?

Karma's a bitch

Ofte lar man fortiden stoppe en fra å fortsette videre. Man undervurderer kanskje seg selv pga. dumme ting man kunne finne på å gjøre i fortiden. Kanskje gjorde man noe man ikke klarer å tilgi deg selv for. En ting er jo å få tilgivelse fra andre, en helt annen er å få det fra deg selv.

Mange gjør gale ting uten å unne det en tanke. De har ikke samvittighet, og det er akkurat disse som ikke fortjener tilgivelse men som heller ikke trenger det. De med svært for mye samvittighet derimot, er de som så sårt både fortjener- og trenger det. Det er en ond sirkel man ikke kan gjøre så mye med, men en ting kan gjøres, og det er å tilgi seg selv. Var virkelig handlingen du gjorde så ille? Har du gjort opp for deg? Hvis ikke, hvorfor ikke gjøre det nå, og hvordan? Det er alltid en måte, alltid en løsning og alltid en lysere vei å gå enn å sitte og furte bort sine verdifulle dager. Den største synden du kan gjøre mot deg selv er å sette deg stramt fast i lenkene av sorg, frykt og anger.

Noen vil kanskje si at alle fortjener tilgivelse. Slik som mange religiøse folk. Naive folk. De av dem som tror på evig fornøyelse og lykke. Dette er høyst diskutabelt, og mitt syn på dette er så enkelt som så:

Hvis samvittigheten tar deg om halsen, tvinger deg mot forandring og lykkes, burde du ha mer skyldfølelse i ikke å tilgi deg selv enn å skamme deg mer enn du alt har gjort. Dersom du har psykopatiske tendenser eller simeplthen mangel på samvittighet og moral, vil muligens karma ta deg før samvittigheten gjør. Og dere vet alle hva de sier om karma.

- Har du lett for å angre?

Tøff i trynet med måte

Som ungdom får man før eller senere høre at man er uviten, uerfaren, tøff i trynet og ikke minst uansvarlig. Man får kanskje høre at man tror man er sterkere enn det man egentlig er. Vent, hva? Hva er galt med det? Joda, man burde kanskje ikke være 8 år og angripe en bankraner dersom en 8-åring skulle komme for å være tilstede under et bankran. Dette er jo bare sunn fornuft, men hva er egentlig galt ved det utenom faktum at man kunne komme til å bli skadet eller til og med død?

Uvitenhet skaper mot fordi man ikke er klar over alle farene og konsekvensene som truer. Etter hvert som vi vokser får vi smake på de daværende ukjente konsekvensene og de fleste av oss med sunn fornuft vil bli mer forsiktige av seg. Denne utviklingen kan gå for langt og lede inn i et spor av frykt. Man befinner seg plutselig i en livsstil basert på å verne om livet sitt som det mest verdifulle av alt, og man glemmer andre verdier. Man befinner seg plutselig i en situasjon hvor man ville adlydet hva enn bankraneren beordret i håp om å beholde sitt kostbare liv, istedenfor å høre på den uselviske fornuften som forteller at de burde gjøre noe for å stoppe de urettferdige gjerningene.

Kjenneprekner og påtvunget fornuft kan føre til et punkt hvor sunn fornuft forvrenges til noe egoistisk og engstelig. Det dreper livskraften som befinner seg i en, og en vil før eller senere bli mer eller mindre  ryggradsløs og engstelig. Kunsten er å ta til seg kunnskaper uten å miste motet. Ikke la kunnskapene om konsekvenser og fare stoppe deg fra å gjøre det du føler er rett. En bankraners(eller hvilken som helst type truende person) største kraft er frykt. Den eneste makten han eier er andres frykt. Ofte er de sivile ofrene i flertall. Hvorfor gjør ingen noe? Egoistisk fornuft stopper dem. Dersom èn person klarer å skyve frykten og verdsettelsen for sitt eget liv til side og ta et steg frem mot faren, bryte løs fra adlydenheten og på den måten lage uro i bankranerens makt og orden, vil ikke bare dagen muligens ende i rettferdighet. Det vil gjøre inntrykk på samfunnet og vitnene. Det vil gi mennesker håp for rettferd og den tapre livsstilen. Det ville knust verdiene og idealene bygget på rå vold og urettferdig makt.

Det er ikke alltid de unge som trenger å lære fra de eldre. Det er ofte de eldre som trenger å lære om pågangsmot og rå vilje fra de yngre - de hodene som ikke enda har blitt hjernevasket av frykt og forvrengt fornuft. Vi må lære oss å overvurdere oss selv med måte og unngå undervurdering av våre egenskaper og verdier. Du er kanskje i stand til mer enn du tror.

- Hva er du i stand til?

Drep deg selv før noe annet gjør det for deg

Instinktene våre forteller oss hva vi må gjøre for å overleve. I gamledager ville folk heller blitt torturert fremfor å dø. Folk ble med hitler og støttet hans umoralske planer i frykten for å miste sitt kostbare liv, oppstått av kun tilfeldigheter i et tilfeldighetens univers. Man verdsatte faktum at man var en av flere millioner sædceller som kjempet om plassen som en orgabnisme i verden. Idag velger man å ta sitt eget liv fremfor å lide. Hva har skjedd? Hva er det som har oppstått som er så grufullt, så kaldt og så smertefullt at det fikk de nye generasjonene til å vurdere selvmord selv i en alder av under 15 år? Hva var det som en gang oppstod som fikk folk til å glemme hvor spesielt livet de var gitt?

Vi var naive før. Vi trodde på alskens myter og guder for å gi mening til livet. Mange gjør det enda, men det er færre. Idag er slikt erstattet med fysikk, viten, fakta, kunnskap. Kunnskapen er giftig, og det har man visst siden bibelen ble skrevet. Kunnskapen ble i bibelen beskrevet som et eple. Eva spiste det og paradiset forsvant. Denne historien er ikke bare en historie, den har også blitt en virkelighet. Ikke kun for de religiøse, tvert imot, men også spesielt for ateister og de av dem som tror på vitenskapelige fakta. Livet virker som en oppskrift for mange. Man vokser opp, man blir bitter, man dør. Det er også mange småting i mellom dette som ekteskap, jobb, sykdommer, hukommelsessvikt. Man ser også hvordan manges liv fungerer og man tror kanskje man vet hva som kommer en i vente, og det er ikke alltid like godt.

Media fyller oss med ubehagelige sannheter og historier om folk som dør. Mange folk som dør. Man ser massemord stadig vekk, minst en gang i uka dersom man aktivt følger med på media. Livet virkelig plutselig ikke fullt så spesielt lenger. Det er jo så få som respekterer det. Folk som dreper hverandre pga forskjellige meninger, pga religion, pga hat og hevngjerrighet, pga sko i butikken. Alt. Et liv som har tatt så lenge å lage kan plutselig bli tatt fra en så lett. Dessuten har ting blitt ''enklere'' i moderne tider, og man får mer tid til å tenke og bry seg om andre ting enn fattigdom og fysiske vanskeligheter. Man drukner i en tankegang som drar en med til et uendelig sort hull, og dermed er det godt. Livsgnisten er tatt fra en.

Ting blir hardere. Presset blir større. Kanskje det er på tide å slutte å overvurdere menneskeheten? Kanskje er det på tide å la seg selv puste ut og glemme faktaene. Kanskje er det på tide å slutte å tenke på meningen med livet, og kanskje heller tenke litt på hvor spesielt det er at man i det hele tatt fikk det, og kanskje utnytte det før vi en gang dør - enten av sykdom, alder eller av en hevngjerrig skrulling med mangel på fornuft og livsglede.

- Har du vurdert selvmord?

Sinne er din drivkraft

Man ser ofte på hat som en negativ ting. Kanskje som et slags monster inni seg. Hat fører til depresjoner, mord, agressivitet, ødelagt konsentrasjon, nedsatt humør og videre dårligere immunforsvar pga holdningen. Likevel er også hat en positiv ting så lenge du vet hvordan du bruker det.

Hat er det monsteret du leser om i eventyret om løven med en flis i poten. De fleste har enten hørt om- eller selv lest eventyret, som går ut på at en mann treffer en løve i skogen og hjelper den med å få flisen ut av poten. Han selv jobber som en gladiator, og møter denne løven senere i ringen der de begge nekter å sloss. Du lurer kanskje på hvor jeg vil hen med dette. Eventyret symboliserer nemlig det å akseptere - og ta i bruk dyret i seg. Løven er symbolet for dyret, og kan bli brukt til gode formål dersom du lærer deg å kjenne den. Lær deg å kjenne deg selv, lær deg å akseptere og forstå ditt hat - og dra så nytte av det.

Som alle andre følelser har hat en sterk drivningskraft. Mange tror kanskje at det kun er lykke som driver dem, at det er den følelsen som gir mest positiv energi, men også følelser som lengsel, savn, tristhet og sinne har sine drivkrefter. De triste følelsene kan åpne dører til en kunstnerisk verden, den gir deg tilgang til å dra frem dine kreative sider og problemløsningsferdigheter osv. Sinne på den andre siden har en massiv energi i seg, og det vi ofte ser er at folk bruker det feil pga deres manglende kontroll på sitt sinne, sin agression, sitt hat.

Hat og sinne kan bli brukt til å drive deg gjennom harde hverdager, til å legge ubehagelige minner bak deg, å akseptere/drite i ubehagelige faktum og rett og slett stå opp mot omverdenen med sterk holdning og tunge føtter.

- Har du temparament?

Gi deg selv en high-five

Motivasjon er vanskelig å finne i moderne tider. Det kan kanskje være fordi ting er blitt perverst enkelt på noen måter i de industrialiserte landene, mens det på andre måter har blitt fryktelig komplisert. Hvorfor gjøre skolearbeid når du føler det blir for mye? Spesielt med tanke på at det i Norge er umulig å få stryk, og at man alltid har NAV som en siste utvei. Hvorfor gjøre noe som helst, egentlig, når samfunnet går til helvete uansett? Har det du og jeg gjør som enkelte, små individer noe som helst å si med tanke på hvor små vi er i forhold til resten av verden? Og igjen med tanke på hvor utrolig liten jordkloda er i forhold til de andre planetene, som deretter kan ansees som bittesmå i forhold til galaksen, hvilket kun er en av mange fler galakser. Faktum er at en ikke burde tenke så langt som så med mindre man får betalt for det. Man burde kanskje heller ikke tenke så langt frem i tid som mange sier er fornuftig, fordi det får alt av hva du gjør nå til å virke som ørsmå, ubetydelige trekk i det store perspektiv.

Tiden går fortere og fortere, og det er lett for mange å la seg rive med og ende opp med å ha hodet sitt flere tiår frem i tid. Da ender man fort opp i alkoholens åpne armer fordi man rett og slett har sprengt hodet sitt med stress, fortgående tanker og uoppnåelige forventninger. Man trenger ikke havne der med en gang heller. Mange ender opp med en ganske tom og ensomhetsbringende tilstand med null motivasjon og livsglede, hvilket lett kan føre til avhengighet av medisiner og rusmidler senere. Alt høres fulstendig forvrengt ut, og jeg strekker eksemplene ut i lange tidsperioder formulert veldig fort akkurat nå for å klargjøre et poeng. Ingen har lyst til å tenke at de kommer til å dø av en uheldig kombinasjon av piller og alkohol fordi de i dette øyeblikk befinner seg i en situasjon der det er lørdag og de ikke har lyst til å gjøre noe, og ikke får startet på leksene heller.

Du som leser dette har sikkert mange ganger før hørt at man bør ta en dag om gangen. Det ligger mer mening bak dette enn man skulle tro. Alkoholmisbrukere bruker denne moralen for å rehabiliteres, og lykkes. Motivasjonen vil også kunne øke ved å gjøre akkurat dette. Dersom man setter mål for utover dagen vil man fortere oppnå resultater og faktisk legge merke til dem. 5'ern du fikk på prøven vil plutselig bety mer enn en potensiell vei inn i et godt arbeidsmiljø 10 år fremover i tid. Å rekke bussen vil bety mer enn å få 10 minutter extra internettsurfing når en kommer hjem. Alt du gjør teller, på en eller annen måte, og du burde sette pris på alt hva du mener du gjør riktig, selv når ingen andre roser deg - spesielt da. Klarte du å stå opp i dag? Hvis ja, gi deg selv en high-five. Hvis nei, så er dette tross alt en lørdag. Ergo - gi deg selv en high-five da og.

Jesus og de syv hjelperne

Fantes jesus? Fantes han ikke? Hvorfor spørre? Forandrer det noe? Betyr det noe i det hele tatt? Har vi bevis? Hvilke bevis er gode nok? Det er trist å se når ateister og religiøse diskuterer, rett og slett fordi under 20% av de som slenger seg på slike diskusjoner har argumenter bygd på intelligens som ligner noe mer enn den du finner hos 2 år gamle barn med downs. Det er enda tristere å se når ateistene argumenterer med at det ikke finnes bevis for at jesus fantes, 1) fordi det finnes vitenskapelige bevis, og 2) fordi det har lite med selve temaet å gjøre, selv om jesus på sett og vis var grunnleggeren av kristendommen.

Om jesus fantes eller ikke er likegyldig. Det vi får vite om i bibelen er en mann ved navn jesus, som ulikt mange andre i det daværende samfunnet forholdte seg til sine egne meninger og fulgte sin delvis medfødte sunne fornuft og medmenneskelighet. Han knuste fordommenes kraft og behandlet absolutt alle med lik respekt, og det er ikke kun en person opp gjennom historien som har gjort noe lignende. Vi har hatt flere episoder hvor folk har blitt henrettet pga. lovbrudd som de gjorde da de kjempet imot samfunnets absurde system, men som senere resulterte til positive samfunnsforandringer. Vi har hatt folk som bokstavelig talt har satt fyr på seg selv for en sak de brant for (U see what i did there?) og lista kan gå evig langt.  Forskjellen er bare at denne jesus mest sannsynelig var en av de første rebellene som oppnådde så mye oppmerksomhet som han gjorde, på en tid hvor man hadde muligheten til å skrive svart på hvitt.

Jesus er ikke bare bokstavelig talt guds sønn, hvilket på flere måter virker fullstendig ulogisk med tanke på at bibelen sier at alle er guds barn uansett. Han er bevist ikke kun en fantasifigur i en evig fjern myte. Han var ikke en gang en særlig stor fan av religion selv fordi de bandt folk til for mange regler på den tiden. Jesus er en person som representerer, og minner oss om, folk som står imot samfunnets absurde normer og regler, de som behandler sine medindivider med kjærlighet og respekt og som på toppen av det hele gjør noe med ambisjonene og ideene sine istedenfor å bable om dem sittende  i en kjeller omringet av pot, kommuniserende med sine like inkomponente venner. Så vær heller glad for at aktive samfunnskritiske folk finnes i steden for å prøve å benekte tidligere samfunnskritikere's eksistens. Det at jesus er bundet til en så forskrudd historie som den man finner i bibelen er uansett perverst med tanke på hvordan mange tolker den i mot hans ord. Vi kunne like så godt plukket han ut av den.

- Bildet hadde lite med tema å gjøre idag. Det kan ha noe med at det ble tegnet på bestilling der budskapet bak er søtt.

Åpne øynene, men glem ikke hjertet

Det er fryktelig vanskelig å opprettholde balanse i en verden som denne. Å møte en naiv person er for meg et fenomen. Enda mer bemerkelsesverdig er det å møte på en person som ikke er naiv, men som fremdeles er godhjertet. Ofte møter jeg på voksne folk som har vært gjennom misbruk av rusmidler fordi verdens harde sannheter slo dem for hardt i trynet. De har null håp for framtida og prøver å drukne sine sorger i blant annet alkohol. Ofte møter jeg også på hva jeg vil anse som uvitende folk som tror at livet er en dans på roser og som har skummelt lite vanskeligheter med å sammenligne helvete med en dårlig hårdag. Folk mister rett og slett balansen. Enten er man någenlunde uviten med et håp for fremtiden, eller så vet man for mye og står igjen med et ensomt ønske om at 2013 kommer så fort som mulig.

Det samme prinsippet gjelder mye annet. Troen på forhold, og da snakker vi om alle typer. Om det så handler om å skaffe seg et kjæledyr eller å søke kjærlighet i form av vennskap eller partnerskap, eller knytte bånd med ambisjoner og drømmer. Mange lar seg blende, spesielt i hormonelle sammenhenger når forelskelse er involvert, og på den måten klarer å stole på omgivelsene og en lys fremtid. Kanskje velger man å fortrenge sannheter og bygge opp håp på løgner. Andre velger å forbli i den alt-vitende høyden hvor man har full oversikt uten å ta del i det man observerer. Begge deler er like galt, for de leder begge til en før eller senere innkommende miserabel tilværelse; et liv i bitterhet eller et liv bygd på løgn.

Jeg høres muligens ut som en forstyrret kontrollfreak her jeg stadig gjentar ordet ''balanse'', men det får så gå. Man burde ikke stenge ute sannhetene som befinner seg i verden, og man burde heller ikke søke etter mer informasjon enn man tror man kan håndtere. Åpne dine øyne i steden for å stenge ute lyset bak hardt stengte øyelokk, og husk alltid å se verden fra flere vinkler. Og for all del ikke stirr direkte på solen. Det handler om å observere med øynene, føle med magen, bruke hodet, men samtidig blant alt dette; ikke glemme hjertet.

- Er du naiv?

Hvorfor er du redd?

Ikke spør hvorfor, men jeg kom til å google ''emo'' helt tilfeldig. Det var ganske morsomt å se, og jeg forstod endelig hvorfor folk bruker ''emo'' som skjellsord stadig vekk. Blant alt det tragiske køddet og de gjentatte, ukreative tegningene av folk som bokstavelig talt gir hjertet sitt til hverandre (som om ikke jeg har tegnet det selv) og de dårlige ''diktene'' om hvor jævli alt er, sett fra et trangsynt og ikke minst ensidig synspunkt, vektes det en tanke i meg. Det var flere ganger illustrert frykten for å ''elske'' pga tanken på konsekvensene, eller som det ble beskrevet; det å være ''broken hearted''. ''Hvorfor åpne seg når ma risikerer å falle?'' ''Kjærlighet leder uansett til failure''. Det er synd at mange tenker akkurat slik, rett og slett fordi hele livet går ut på å ta sjanser og sette seg selv på spill.

Du vinner ikke i poker dersom du ikke legger noe i potten. Du vinner heller ikke i sjakk dersom du klamrer deg fast til frykten for å miste brikkene dine, og jeg tror ikke jeg trenger å forklare hvorfor du like så godt kan legge deg dersom du har tenkt til å vinne i dam uten å miste en eneste brikke. Hver eneste dag gjør du valg i livet, små og store, ofte så små valg at du ikke engang tenker over det. Det er en form for rutine. ''Når skal jeg stå opp? Skal jeg løpe til bussen eller ta det rolig og rekke neste?''. Noen sliter derimot med spørsmålene ''skal jeg stå opp?'' og ''hva er vitsen med å rekke bussen?''. ''Hvorfor leve når man en gang dør?'' Et kjent spørsmål er også ''hva er meningen med livet?''

Det er mange måter å svare på det ene spørsmålet som ved første øyekast kan virke så uendelig komplisert. Det har intet fasit svar, men derimot mange svar alt ettersom hva du ønsker selv, og jeg har flere ganger prøvd å formulere svaret her på denne bloggen. Det handler om å finne lykke, gjøre noe ut av dagen som etterlater deg med et positivt sinn og lett hjerte, men mest av alt handler livet om å klatre oppover, tåle motstand og oppnå hva som kan virke uoppnåelig. Meningen med livet er å komme deg opp igjen når du faller.

- Hvorfor er du redd?

Kjærlighet som monopolpenger

Tv er ikke alltid like morsomt, selv under sendingene av humoristiske serier fylt med dumme hovedkarakterer og kleine situasjoner. Noen ganger er det lurt å stille seg selv spørsmålet, ''er dette virkelig morsomt? Og hvorfor?'', for jeg ser virkelig ikke humoren i løgner og hor. For at situasjonene skal gå så langt ned i dass som mulig for best å få frem humor inn i bildet, trengs det løgner, og det blir så overdrevent i blant at det blir kvalmt. Noe annet er hvor stor rolle sex spiller i mange av seriene. Når produsenten går tom for ideer går det i tragiske historier om folk som ikke klarer å holde seg tro til partneren, frustrerte kvinner som bytter sex-partnere like ofte som de bytter klær og folk som hevner seg på hverandre pga brudd. Det virker ikke egentlig som om noen av karakterene i serier som disse i det hele tatt anser hverandre som personer, men som spillbrikker, og det er ikke morsomt når du tenker over det - det er trist.

Jeg har skummelt lite med problemer med å se for meg selv som en forbanna gammel dame i 80-åra akkurat nå, med null sans for humor og som ikke skjønner at man ikke skal ta humor-programmer så alt for alvorlig. Jeg kan til og med merke at min egen stemme i hodet forandrer seg i samsvar med bildet jeg får av meg selv, men det får så være. Jeg tolererte mye av dette helt til jeg en dag befant meg foran tvn i 3 timer i strekk hvor jeg da så en episode fra minst 3 forskjellige serier som alle ga meg et neveslag av tragedie og mørke rett i trynet. Tanken om at det kunne ligge en form for sannhet bak mye av det jeg så skremte meg. Det ga meg lyst til å grave meg ned i et hull og aldri komme ut igjen. For var det virkelig slik at når kjæresten slo opp så ''sugde det''? Det var litt leit, liksom. Og da var det bare å gå og ha seg med 2-3 fremmede som en form for hevn, så var alt bra igjen. Og hadde det seg slik at man kan risikere å miste sin tilhørlighet i sitt eget sosiale nettverk dersom man har en dårlig hårdag? Og gjorde virkelig mennesker kun det de gjør for enten å komme ned i buksene på noen eller tjene penger?

Man burde tenke seg om når man vurderer å gi sin tillitt og kjærlighet til et annet individ. Det virker som om folk egentlig vet dette, men i ren forsvarsmekanisme omgjør seg selv til en kald gjenstand for å unngå å angre for sterkt på sine valg. Man synes kanskje spill virker enklere enn virkeligheten, og underbevisst prøver å gjøre den verdenen de befinner seg i til et spill. Man lurer seg selv til å tro at penger og sex er monopolpenger for å unngå de dype meningene fylt med vonde sannheter.

- Tenker du før du handler?

Drøm, elsk og gi med måte

Man hører over alt at man aldri må gi opp. Man skal kjempe for sine drømmer og sine egne meninger, og man må alltid følge hjertet. Dette får vi høre i form av blant annet naive facebook-statuser og lidenskapelige filmer, men sannheten er at disse veiene er mer eller mindre uakseptert i det virkelige samfunn. De som ytrer sine meninger og er seg selv får bank i skolepausene bak en og annen anonym vegg, og de som følger sine drømmer blir ofte ledd av på veien. De som kun følger hjertet ender opp som en eller annen alkoholisert kunstner i et eller annet mørkt rom i en ikke-nedbetalt leilighet.

Det er igjen snakk om balanse. Det er helt klart at man bør følge sine drømmer og indre verdier, sine lidenskaper og naive tanker, dersom man ønsker å bidra til å lage en mer fargerik verden. Men dette er hardt arbeid med tanke på all motgangen man vil få i et ellers grått og kaldt samfunn. Man burde åpne hjertet sitt dersom man ønsker et sosialt nettverk fylt med elskverdige individer og et varmt sinn, men åpne det for mye og en hver kald storm som står for døren vil kunne slå deg helseløs og ta sinnet fra deg. Alt med måte, som de sier.

Derfor, ikke kjør deg selv så hardt. Det kan være du gir så mye at det danner seg et vakum og en sterk bitterhet over urettferdigheten som aldri ga deg noe tilbake, selv når du i utgangspunktet ikke forventet noe i gjengjeld. Det er lov til å ta pauser, kjøle ned og holde tilbake når det nærmer seg kanten til overdrivelse, men husk å aldri begrave deg så langt inn i isen at du ikke får deg ut igjen.

- Er du en varm eller kald person?

Omsorg som trygd

Jeg har en tendens til å se på folk rundt omkring meg, hvilket jeg har blitt flinkere til etter jeg startet på en skole nedi byen hvilket tvinger meg til å ta mer lokal transport fylt med mennesker hver bidige dag. Tross sigarettrøyken som ligger som et teppe over hver jævla holdeplass og morgenånden som oser fra mange av medpassasjerene, er dette på en måte positivt. Nå refererer ikke egentlig til miljøet, men det faktum at å se mer på andre hindrer meg i å se for mye på meg selv. For jo lengre man gransker, jo styggere blir resultatet.

Vi tenker ofte at det er oss selv som har det verst av alle når vi først får det riktig ille. Det er liksom ''jeg som føler mest smerte og som er mest uheldig''. Hver enkelte persjon jeg står sammen med på toget har sine egne historier, historier som fullt mulig inneholder mer frustrasjon og lidelse enn mine egne, men de er stille om det. De bare står der og smiler høflig nå og da, med de samme tennene som har smakt blod flere ganger før.

Det er ikke alle som riktig forstår dette. Det er vel den viktigste grunnen til at folk kutter seg og til at folk ender opp med å lage tragiske videoer om sine livsshistorier og 10 statuser i timen som beskriver hvor jævlig man har det. Omsorg viser seg å ha blitt noe man ikke får med mindre man har mast seg til det, enda alle trenger det.

- Holder du alt inne?

Satan er en pengeseddel

Verden blir hovedsakelig styrt av penger og makt. Det er noe de aller fleste vet, og det går fra å være positiv på en orden-skapende måte til å være hjernevaskende. Uten å vite det selv ender man i en evig sirkel hvor man så og si automatisk blir drevet av denne pengekrafter. Man jobber hardere enn man trenger for å tjene mye mer enn man trenger, ofte for å oppnå den rusende følelsen av å gjøre noe vellykket. For det er jo det vi er skapt for - å fullføre utfordringer og bli belønnet.

Denne utviklingen fra motivasjon til ren blind fordrivelse er noe som har fantes i verden helt siden det første kontrollerte belønningssystemet ble oppfunnet i samfunnet. I dag får den folk til å blindt gjøre umoralske handlinger etter å ha fullstendig hvisket ut alt av naturlig etikk som finnes i oss alle. Egoet vokser i samsvar med det grå, kalde samfunnet som vi omgåes idag, pyntet på med fargerike løgner. Du må aldri glemme hvem du er og hva du fra begynnelsen av stod for, hva du i dag med hjertets vilje brenner for og hva meningen av etikk er dersom du ikke vil bli del av pengezombiene og deres permafrost samfunn.

- Hva kjemper du for?

Nice guys finish last

Forhold er kompliserte. Jeg legger merke til hvordan mange ønsker utfordringer for spenningens skyld. Man velger kanskje å la seg falle for den verste drittsekken en kan finne fordi man ønsker å bli knust i tusen biter, eller å starte en meningsløs krangel over dosete-regler kun for å ha noe å krangle om. Ofte ønsker man å komme nermere de som på alle vis prøver å få deg vekk fra dem, og plutselig ender man opp i et hav av anger og depresjon. Men så sies det også at tristhetsfølelsen kan være avhengighetsskapende fordi den er så ''ren'' og på noen måter behagelig.

Det er likevel forskrudd at noen får smekk fordi de prøver å være gode mennesker. Jeg har observert forhold hvor den ene parten ikke vil ta del i forholdet lenger fordi den andre parten alltid tilgir istedenfor å åpne for krangler, eller hvor man blir behandlet som dritt fordi man ikke gjør krav på makt. Så i et forhold, arbeider man egentlig med - eller mot hverandre?

Alt handler om balanse.

- Anser du deg selv som en god person?

En sann pilot synker med sitt skip

Jeg leste litt om drømmetydning i dag og fant ut at en del drømmer jeg har hatt i det siste har gått ut på overveldende følelser. Dette er drømmer om å synke i vann. Jeg har flere ganger sett for meg at jeg dykker langt ned før jeg til sist gir opp og tar ut hjertet mitt for så å etterlate det synkende ned mot havbunnen for å lettere selv kunne nå overflaten av vannet igjen. Senere har jeg angret, men tanken på å dykke lengre ned enn det jeg alt hadde sunket i utgangspunktet for å hente tilbake hjertet var for skremmende.

Alt dette handler om å gi opp følelser for å få det enklere. Dette er som mye annet; problemer, studier, arbeid: alt det du gir opp og legger bak deg vil du før eller senere bli nødt til å arbeide ekstra hardt for å få hentet tilbake dersom du ombestemmer deg i ettertid. La deg ikke kaste vekk deler av deg selv eller plikter du har dersom ting blir hardt, du gjør deg selv kun en bjørnetjeneste. Og dersom du gir slipp på deg selv; hvem skal da hjelpe deg gjennom de harde stundene senere?

- Har du drømt noe lignende?

Forlat og hjemsøk deg selv

Det er usunt å drepe sider ved seg selv. Selv når man kanskje tror at det ernegative sider ved seg selv det er man blir kvitt. eventyret om løven og mennesket som ble venner og nektet å drepe hverandre i ringen er en klassiker, og dette er en historie som når alt kommer til stykket forteller om en mann som klarer å temme dyret i seg selv. Dette betyr at man ikke skal drepe ''dyret'' i seg selv, alt som representerer det udisiplinerte, det groteske, det onde, men temme det og gjøre det til en akseptert del av seg selv. Denne delen, dette dyret, vil man senere få bruk for.

Hvis du derimot velger å drepe, forlate, å rett og slett ikke akseptere en del ved deg selv, vil denne delen hjemsøke deg.

-Aksepterer du deg selv?

Er du en mislykket, overvektig og ensom mann på jakt etter mindreårige jenter og slankepiller?

Verden er blitt fylt med dårlig reklame. Jeg undrer meg stadig over hvorfor. Så klart er det viktig å informere folk om tilgjengelige produkter og det er nyttig for en produsent eller et firma å friste forbukere til å velge deres produkt, men hva er altså poenget når reklamene kun plager forbrukerne?

Jeg ville likt å få vite hvilken tolerant og ikke minst ignorant tulling som faktisk har latt seg friste av en pop-up reklame som forstyrrer arbeid og nett trivsel. Aldri har jeg selv blitt fristet til å kjøpe slankepiller av at et pop-up vindu flyr opp i trynet på meg kun for å fortelle meg om hvor feit og mislykket jeg er som ikke klarer å få rassen sin opp fra pcn for å brenne noen kalorier på andre måter enn å vandre til kjøleskapet for å hente en til boks med iskrem. Heller har jeg aldri bestemt meg for å bestille sexleketøy eller chatte med halvnakne damer grunnet et pop-vindu som beskylder meg for å være en middelaldrende, ensom og håpløs mann. Jeg er luta lei av å bli beskyldt for å være en feit mann i 40åra på internett. Ikke hjelper det at pop-up blockern min ikke fungerer som den skal og at all pop-up trafikken forstyrrer nettdekningen min.

Konklusjon: Det er mest sannsynelig at vi som forbrukere ikke gidder å kjøpe en dritt når reklamene går oss på nervene, og dette gjelder også dårlige reklamer sendt på tv.

-Liker du reklamer?

Fly-bombedrama på hausenstua!

Dette skjedde meg for litt siden. Det første som falte meg inn var hvor heldig jeg var. Min andre tanke var at fuglene muligens hadde siktet på meg med vilje. For hvor store er oddsene for at en bæsj på 2-3 cm diameter skal treffe en person når området rundt er så stort? Nå gidder jeg ikke finne ut nøyaktig hvor stort arealet av alt var og regne ut nøyaktige odds, for jeg kan utenom det med sikkerhet si at oddsene er små. Min tredje tanke var angående samvittigheten min som stadig ble dårligere grunnet følelsen av hjertet som for øyeblikekt befant seg høyt oppe i halsen. Hvis et ikke så vellykk avførings blink-skudd fra fuglenes side klarte å få hjertet til å stoppe et par sekunder, hva med de mange mennesker som daglig opplever bombedrama og pistolskudd?

- Hva skremmer deg mest?

Dra ut sverdet selv om det svir

Du skal ikke undervurdere kjertesorg, men du skal for all del heller ikke overvurdere det. Det er mange av de som opplever å falle i fella og ende opp sønderknust, og gjentatt klargjør at det er umulig å bli bra igjen. Så klart, alle type sår setter spor, men det er ikke nødvendigvis negativt. Sårene er erfaringer, bare sterkere og lettere å huske. De setter seg mye sterke inn på mentaliteten din og er umulige å bli helt kvitt. Om du fortrenger dem vil de enda være i instinktet og i underbevisstheten og påvirke dine handlinger.

Men før sår blir til brukbare erfaringer er de kun smerter og plager. De er isolert bak en øyelapp som gjør deg blind, og dermed gjør det  vanskeligere å se frem til en lysere fremtid. Husk likevel at selv om du ikke kan se lyset, vil det fremdeles være der. Før eller senere vil det komme en dag hvor du kan dra sverdet ut av hjertet og skyve øyelappen til side. Men husk; sverdet går ikke ut av seg selv.

- Er du blind?

Misunnelse er som gift

Jeg har ikke tegnet på lenge nå og det er simpelthen fordi det er for lite fritid. Det et skole i ca 7-8 timer, så ere 5 timer fritid hjemme hvis jeg er heldig, og 2 av dem går til lekser. I hektiske tider som dette er det viktig å ikke tenke på at ting kunne vært enklere.

Mange tenker ofte mye på hva alle andre har som de gjerne ville hatt, og glemmer helt hva de selv har. Jeg er litt sånn. F.eks når folk snakker om hvor mye de hater mora si fordi hu er plagsom eller meget lite forståelsesfull, og når folk snakker om hvor herlig det ville vært å være aleinebarn grunnet dobbelt opp med ukelønn og mindre mas fra foreldrene. Jeg får lyst til å skyte de i hodet, fordi alt jeg kan tenke på er hvor meget jeg ønsker en oppegående og frisk mor, og hvor mye jeg alltid har ønsket en samlet kjernefamilie. Men igjen, jeg burde ikke klage. Jeg har to foreldre jeg er glad i, og det er det slettes ikke alle som har. De er begge fantastiske, og jeg burde ikke be om stort mer enn det. Men likevel har denne sjalue tankegangen evnen til å ta tak i meg.

Alle kan få disse tankene. Alt fra styrtrike folk som misunner de mindre rike for å simpelthen ikke være for rik og for fordelene som kommer ut fra det, til fattige som misunner de rike for å ha det ''enklere'' i deres øyne. De alle fleste trur kanskje at alle andre har det enklere enn seg også. Alle disse tankene er som sjelegift. Den tærer deg opp innvendig og ut, og den gjør deg blind for hva du selv har. Ta deg en titt rundt og fokuser mer om det som ligger nærme, istedenfor å fokusere på det som ligger langt der borte i fjelltoppene der du kun kan se antydninger til situasjonene.

- Hva er du glad for i ditt liv?

Et liv styrt av egoisme

Teorien om at ''kjærlighet ikke finnes'' blir bare mer og mer populær med tiden. Denne teorien er ganske interessant, for den viser vei inn i en tankegang fra den gråeste side av fantasien. Etter hvert som vi vokser opp begynner vi å tenke mer og mer ''logisk''. Julenissen finnes ikke, gud hjelper ikke alle, sukkertøy er ikke sunt. Man skulle kanskje tro at denne utviklingen er sunn, for det ville være galskap å vandre rundt i et moderne samfunn og forvente at julenissen skal gi deg alt du ønsker deg te jul og at du kan trø i deg så mye søtsaker du vil uten å legge på deg og til slutt dø av enten det ene eller det andre.''Voksen'', ''logisk'' tankegang er som alt annet; sunt i små mengder, men dødelig i for store.

Denne teorien går ut på at mennesker, alle mennesker, ut fra natur kún gjør ting som vil betale dem senere. Menneskene tenker, i følge teorien, alltid fremover på belønning og konsekvens ved det de gjør, som for eksempel å skaffe seg venner fordi man kan få noe ut av dem senere. Vi vil altså ikke gjøre tjenester for andre med mindre det forsikrer oss belønning i ettertid. Derfor er kjærlighet kun en illusjon, og/eller et instikt.

Alt dette kan virke logisk, hvis du spytter på medmenneskeligheten, energien, sjelen, fri vilje, alt som bare ''er'' der men som ikke er skrevet ned på svart og hvitt, knuser det i ugjenkjennelige biter og kaster det til helvete. Noen har tydeligvis ikke fått med seg de mange ofringer som er blitt gjort i tidligere historie, uten å nevne de som foregår akkurat nå, men som de fleste ikke får høre om. For si meg, en som setter seg seg i flammer levende under f.eks en protest, hvorfor gjør han det? Hvilken belønning får man når man alt er død? Han eller hun kan skape revolusjon, en stor forandring, gjøre drøm til virkelighet, men de vil ikke være i stand til å oppleve det selv. Men hvordan er dette mulig dersom alle og en hver visstnok styres av egoisme og grådighet? Mot, uselviskhet, lidenskap, kjærlighet. Det er ikke bare disse store ofre som tar sted verden rundt. Flere av dere som leser dette har mest sannsynelig ofret noe for noe eller noen, uten tanke på belønning.

Jeg synes fryktelig synd på alle dere som velger å leve et liv gjennom egoisme.

- Hva tror du?

Smil til smerten - og den vil smile tilbake

Noen ganger kan smerter være så langvarige og så utrolige at man begynner å lure på om det er noe man gjør mot seg selv. Man kan kanskje tro at man har blitt avhengig av smerten. Noen ganger kanskje man nekter å gi slipp på en smerte fordi det er det eneste minnet en har knyttet til noe som tidligere var fantastisk. Noen ganger må man bare smile og prøve å legge smerten til side for å prøve å nyte livet tross for smertene.

- Har du smerter?

La ikke regnet stoppe deg

Noen ganger kan alt virke håpløst og isolert. Det kan virke som om ingen forstår en, og at det ikke vil være noen utvei fra tilstanden man befinner seg i. Det er hardt, men i situasjoner som det er den eneste utveien å fortsette videre. Jeg skrev et dikt om det da jeg var rundt 10 år.

Reven i regnet
Går langs gatene i regnet
Nesten usynelig der den går, tassende blant pyttene
Vet ikke hvorfor den er der, eller hvor den kommer fra
Vet ikke hvor den kommer fra, eller hvor den skal
Men går allikevel som om den visste alt

- Hva gjør du når alt virker håpløst?

Du er den virkelige tryllekunstneren i deg selv - mot deg selv

Den virkelige tryllekunstneren er viljen vår. Den kan lure oss trill rundt, den kan få oss til å gjøre ting som ikke ville falt oss inn i fylla, den kan få oss drept. Ting som manipulerer viljen er som regel kjærlighet og hormoner. Vi har en svært avansert hjerne, men den er langt i fra avansert nok til å forsvare seg mot hjertet. Det rene hjertets lyst overgår alt, alt hva vi har lært og alt hva vi har erfart, for uansett hvor horribelt gale ting vi gjør, vil samvittigheten forbli god om det ble gjort med det rene hjertets lyst. Og er det ikke, når det kommer til stykket, samvittigheten som holder oss tilbake?

- Anser du deg selv som en moralsk person?

Et sosialt liv koster mye

Jeg elsker å vindushandle, samtidig som jeg også hater det. prisene på mat ute i norge er utrolig høye, en kopp kaffe kan ofte koster 50 kroner, mens det i andre land koster 10 kroner fordi folk skjønner at for at befolkningen skal være sosial så burde prisene på ting som kaffe og slikt være lave. Norge virker generelt som et veldig usosialt land hvor de fleste isolerer seg fra de andre. Dette gjør meg veldig bitter, spesielt med tanke på hvor høyt jeg elsker kaker, hvilket blir uoppnåelig for meg ettersom prisene er så høye. Jeg kan alltids lage kaker selv, men det er ikke så alt for enkelt.

- Er du sosial?

Fobi mot falskhet

Klovnefobi er en veldig kjent fobi, kanskje er det en av de meste kjente rett etter edderkoppfobi og fobi mot mørke. De har alle egne navn, som jeg selvfølgelig ikke husker ettersom at hukommelsen min er til å sammenligne med en loff sin. Jeg har aldri egentlig likt eller mislikt klovner, så jeg har prøvd å tenke meg til hva eksakt som får folk til å mislike dem så mye. Konklusjonen kom ganske fort frem etter jeg tenkte på mine egne fobier.

Jeg er en smule redd for folk som sminker seg for mye. Det blir falskt for meg, og du vet ikke hva som skjuler seg bak sminken. Dessuten ser det heøvetes stygt ur når folk misbruker sminke, og klovnene er jo dekket av sminke, så det er forståelig at det kan gi negativt inntrykk på noen. Det skal se morsomt ut, men det er ganske få som har den type humor. Man kødder liksom ikke med sminke på den måten.

En annen ting jeg er veldig redd for er mennesker som alltid er ''blide''. De som smiler mens du kan kjenne på energien deres at de er alt annet enn glade. Du vet aldri hvor du har dem, og det kan være skummelt. Tanken på hvorfor de velger å skjule sine indre følelser kan også være litt skummelt. Klovner gjør samma greia, INGEN er så glade som klovnene så ofte som de er. Ingen smiler og tuller så mye somm de gjør med mindre de går på noe sterkt noe, og dessuten er ofte humoren deres elendig.

Alt dette tilsier at klovnefobi er svært forståelsesfult.

- Er du noen gang falsk?

Skjulte følelser som dynamitt

Følelser er vanskelige å holde inne, og det er ikke spesielt sunt heller. De har ent endens til å bygge seg opp og lage et slags press. Får man de ikke ut vil de gå utover en selv på forskjellige måter, styrke grad alt ettersom hvor mye man har holdt inni seg for hvor lenge. Man kan nesten se på det som å lage en selvdestruksjons bombe.

- Har du vansker med å få ut følelser?

Smerter, jeg kan ikke få nok

Smerter kan være så sterke at du har vanskelig for å tro styrken av den, selv når den er der så tydelig. Smerter kan være utrolig langvarige også. Mentale smerter kan være så sterke at kroppen velger å slå av følelsessystemet for en stund som en form for overlevelsesmekanisme.

Smerter kan få deg til å ønske at du ikke følte noe som helst, men så snart du opplever å være fullstendig mentalt følelsesløs lærer du straks at det er bedre å føle smerte enn å ikke føle noe som helst.

- Sliter du med smerter?

Trege former for selvmord

Det finnes flere grunner til at man ikke har lyst til å forelske seg. Mange har vanskelig for å åpne seg for andre fordi verden rett og slett er iskald, det blir som å bo i et lite hus uten vinduer og åpne døren uten å vite hva slags vær som venter en. Størrelsen på huset kan være bilde på toleransenivået eller den følelsesmessige balansen personen har. Er huset lite vil vindkastet som været utenfor kaster inn i huset ha stor betydning, men er huset stort vil ikke forandringen være særlig stor. En person med et veldig lite hus vil nødig åpne døren fordi sannsyneligheten for kald vin er stor, og man vil jo ikke fryse i hjel heller. Men huset blir jo kaldt til slutt hvis man aldri fått litt solskinn inn?

Å leve i frykt burde ikke være et valg man tar. Frykt fratar deg gleden ved å leve, utforske og nyte livet i seg selv. For å få nære og kjære må man som regel gå gjennom skumle ting og situasjoner, som for eksempel å til seg motet åbli kjent med fremmede, gi tillitt og stole på disse fremmede, og åpne seg for dem. Men, når alt kommer til stykket så må man jo åpne døren en eller annen gang. Så hvorfor ikke? Noen sier f.eks at kjærlighet er den tregeste formen for selvmord. Det har mye sannhet i seg, men å aldri elske er en enda tregere form for selvmord.

Blomstrende avføring

Jeg fikk tilbudet om å lage en tegning til et produkt en person skal selge. Det skal visstnok være markebæsj. Den er tydeligvis næringsgivene ovenfor blomster og slikt og deror veldig brukbar. Jeg har ikke tegnet blomster på en god stund, så det var på flere måter utfordrende, spesielt stilkene i og med at streken min er veldig slurvete og har lett for å klusse med detaljer, og dermed kan stilkene ha lett for å se fullstendig tilbakestående ut. Men jeg synes jeg gjorde en bra jobb denne gangen.

- Liker du blomster?

Seriøst tull

Noen ganger er det herlig å være useriøs i en alt for seriøs verden. Det kan virke uansvarlig alt ettersom på hvilken måte man er useriøs, men det er tross alt useriøsiteten som er sjelens livskraft når det kommer til stykket. Ingen overlever ved å kun være seriøse hele livet. Da gir man sitt liv til omgivelsene og velger å stå til ansvar for alt ved den og glemme seg selv og barnet i seg.

Jeg kunne ha tegnet symbolske ting eller gjort noe nyttig som å øve på matte eller fransk, kanskje laget en lærerik stil om moral og annet seriøst, men ofte er det best å bare tegne tull. Tull som får opp humøret og som kan inspirere andre. Kanskje tull ikke er så useriøst som man skulle tro?

- Anser du deg selv som ansvarsfull?

Det er de minste detaljene som utgjør det viktigste

I det siste har det bare kommet fler ønsker om tegninger av folk. Det viktigste når man skal tegne noen, synes jeg, er ikke bare å få med utseendet, men også personlige interesser og eiendeler med på bildet. Det gir et mye bedre inntrykk av personen, og det er i tillegg fine detaljer. F.eks, som dere sikkert skjønner er dette bilde av en araber, ettersom ikke bare utseendet sier det men også hookah'en som den avbildede personen eier. Viktige detaljer, etter min mening i hvert fall.

Husk, som mange sminkereklamer sier; Det er de minste detaljene som utgjør det viktigste i det endelige resultatet. (sminkereklamene sier det på en annen måte, men hvem bryr seg).

- Hva mener du beskriver deg?

Legg vekk rosene og hent øksa

Jeg begynner å bli lei de vanlige kjærlighetshistoriene. For en stund siden leste jeg om filmen ''LOL'' av Miley Cyrus og fikk lese det tristeste jeg har lest på veldig lenge. Hun laget visstnok en film om henne som blir dumpet av kjæresten og forelsker seg i en ny fyr, samtidig som x'en hennes starter å like henne igjen. Uoriginaliteten ble belønnet med kún 2'ere og 3'ere på terningkast av absolutt alle kritikerne.

Det samme gjelder tv serier. De gjør det samme om igjen og om igjen, bare med nye skuespillere, i en serie med et nytt navn og nytt plott. Jeg savner det groteske, jeg savner sannheten, jeg har fått nok av dramatisk idyll som blir sendt kun for de stakkars sentimentale gamle damene og single fjortisene som så sårt ønsker seg et perfekt kjærlighetsliv. Hvor er det originale?

En historie om noe lignende dette hadde kanskje falt meg i smak. Det i hvert fall en start.

- Hva synes du om kjærlighetshistorier?

Gi sjel til dine feil, så vil de ei lenger være feil

Jeg øver meg for tiden på maskuline streker. Jeg deler inn tegnestreken i to hovegrupper; feminin og maskulin. Det kan høres veldig sært ut, men det er rett og slett fordi jeg har lagt merke til et fellestrekk ved hvordan de fleste gutter tegner og på den andre siden hvordan jenter tegner. Gutter pleier å tegne ''geometriske streker''. Rette streker, mye flinkere på perspektiv og nøyaktighet, små detaljer osv, altså egner seg godt for f.eks robot tegninger og maskinkonstruksjon og slikt. Jenter har som regel mer ''harmoniske streker''. De er flink med mønster, buer og slikt som egner seg for å tegne f.eks blomster og hår. Jeg vil ikke ha non kommentarer om at ''åh men jeg er jente og jeg liker å tegne biler'' for jeg sier ikke at det alltid er slik. Det er bare noe jeg har lagt merke til i mange tilfeller.

Streken min kan være litt for ''harmonisk'' iblant. Det er egentlig litt feil å kalle det for harmonisk, fordi den sanne harmonien kommer frem i tegningene når de geometriske og harmoniske strekene forenes på en harmonisk måte. Blir det for geometrisk, treffer det ikke øyet så godt. Er det igjen for ''harmonisk'', vil tegningen bli svak og følelsesløs, det vil gi inntrykk av dårlig selvtillitt og ubestemsomhet. Jeg prøver å forene disse to stilene, og jeg liker resultater veldig godt.

Alt du føler gir fra seg spor i alt du gjør og lager. Har du god tro på deg selv vil alt i kunsten bli sterkt og overbevisende, uansett hvor sprengt kunsten kan være, om det så er maling, tegning, musikk eller tale. Og når du er bestemt, vil ''feilene'' i kunsten bli riktige, fordi du gir dem en egen plass, en egen styrke, en egen sjel. Og dermed vil ikek feilene lenger være feil, men en viktig del av kunsten i seg selv.

It's okay to be gay!

Skal du ha noe gjort må du gjøre det selv. For en gangs skyld følte jeg for å ha noe utrolig gay som bakgrunnsbilde, og fant ingenting. Søkte på ''gay pokemon'' men det endte bare opp med masse homosexuel poképorn.. Så ja. Jeg lagde bildet selv, omtrent slik jeg ville ha det.
Jeg har lagt merke til hvordan glade sangervirker så mye mer givende enn de fleste depressive. Og jeg har også erfart at man lærer mer via humor. Derfor burde man, selv om man er i et dårlig humør, prøve så godt man kan å snu seg om til den lyse siden. For den er så mye givende.

- Hva blir du glad av?

Vi er alle kaniner

Forhold forvirrer meg. Da jeg var yngre og så på disney filmer, var forhold fremstilt slik: Det var mennene som kjempet om kvinnene, noen ganger måtte kvinnene kjempe seg ut av tvangsekteskap, og det endte med at deres første forhold ble deres siste og evigvarende. Nå befinner jeg meg i en virkelighet hvor jentene krangler om guttene, hvor folk blir sammen etter ei uke og sier de elsker hverandre over alt denne verdenen har å tilby, og forlater hverandre like fort som de ble sammen. Jeg befinner meg i en verden hvor gjennomsnittlige folk har hatt så mange forhold at de har mistet tellingen lenge før de dør. Og mange av forholdene er så usaklige at de ikke en gang gidder å telle med de.

Kjærligheten virker egentlig veldig håpløs, i hvert fall i ung alder. Men man kan ikke gjøre annet enn å riste på hodet og prøve å se det søte og naive ved det. Ei ba meg om å tegne kjæresten hennes, så her får hun den levert, så får vi bare håpe på at den ikke blir en av hennes forhatte eiendeler i den nermeste fremtid.

- Hva synes du om moderne forhold?

Beauty lays in the eye of the beholder

En del folk har spurt meg for tida om jeg kan tegne dem. Det er selvfølgelig meget smigrende, men jeg lurte litt på hvorfor folk, spesielt jenter, ønsket det. Spesielt med tanke på at jenter flest sier de ikkeliker utseendet sitt. Så jeg spurte en av de spørrende om hvorfor hu ville bli tegna, og fant ut at det var fordi hun ville se hvordan hun så ut i mine øyne.

Dette tyder på at jenter flest kanskje synes at de ikke er direkte pene, men vet innerst  inne at deres eget syn på dere selv er helt på trynet og ønsker å se sannheten, eller et pyntet syn av noen som er svært glad i dem. Uansett, å tegne andre kan være spesielt gøy når du kan tegne dem i tegneserieform.

- Er du fornøyd med deg selv?

Forskning viser at morderisk fantasering er sunt

Aggressjon kan være et stort problem hos mange. Det er mange måter å bli kvitt de sinte følelsne sine på også; meditasjon, en eller annen form for hobby, og selvsagt, hvis du er sint pga en spesifik person - morderisk tanketenkning. Forskning viser at det er sunt å fantasere om å drepe folk man ikke liker.

Denne tegningen er tegnet for min venn soleil ^^

- Hva gjør du for å komme i bedre humør?

Satans verk er menneskets beste venn

Folk vet ikke hvordan de skal oppføre seg ovenfor noe de ikke hat tilgang til å møte på til vanlig. Jeg leste forleden en artikkel om pingviner. Hannpingvinene er visstnok kjent for å voldta kvinner, barn (pingviner, altså) og ikke minst lik. Dette er ikke fordi de går inn for det, men simpelthen fordi hann-pingvinene og hunn-ingvinene er adskilt hele året uten om paringssesonger. Dermed bet de ikke hvordan de er ment til å oppføre seg mot hverandre og ender med perverse resutater.

Jeg synes det er synd hvordan muslimer voldtar sitt eget hellige skrift stoff. Det står i koranen at griser og hunder er skitne dyr, fordi grisen's kjøtt inneholder avfallsstoffer og kan bli giftig hvis den ikke slaktes og beredes riktig, og hunder fordi de før i tiden bærte på livstruende sykdommer. Men den tid er forbi nå. Det er greit å ikke spise grisekjøtt, og det er greit hvis du ikke vil ha hund, men å kalle en hund uhellig (og i noen tilfeller satans verk, alt ettersom hvem det er som snakker) er å gå for langt. Når en hevder at man ikke kan være snill mot, se på eller i det heletatt røre en hund fordi man mistolker ordet ''skitten''. Utenlandske barn i norge vet derfor ikke alltid hvordan de skal oppføre seg blant hunder. Ofte møter jeg på barn som vil hilse på hunden min, poppy, og som virker veldig spente, helt til de kommernære nok og begynner å jage henne. Noen slår etter henne og brøler, og det gir meg lyst til å rive hodet av dem.

For de av dere med muslimsk bakgrunn; dere burde ikke føle dere negativt truffet på noen måte. Dette er kun min ting å se det på.

- Liker du dyr?

En trofast følgesvenn

Det er ofte snakk om ensomhet, og ofte i forbindelse med partnere. Ensomhet kan være en syreaktig, tærende følelse. Den suger energien ut av en, og den skaper en altomdannende tomhet og derfor likegydlighet. Men hva kan man kalle ensomhet? Noen føler seg ensomme selv når de er sammen med venner og når de sitter rundt julebordet med familien. Er det riktig ettersom de da er med medmennesker?

Ensomhet kommer av at andre ikke kommer inn til en. For eksempel når man føler at andre ikke forstår en, eller kanskje når man føler at man ikke er glad i noen eller at ingen er glad i en. Da er en nødt til å forholde seg til seg selv, men er man helt alene da? Hva hvis man ikke har noen, ikke en levende sjel til å dele noen ting med? Du er ikke alene hvis du har deg selv.

Du er fylt med overraskelser, historier, fantasier og tanker. Saken erbare at du kjenner deg selv fullt ut, og dermed kan det kanskje være kjedelig å være med seg selv i lengden. Eller gjør du det? Så lenge du kan kommunisere med seg selv, så lenge du klarer å være glad i deg selv, vil du aldri være helt alene.

- Føler du deg ensom?

Mat dreper, men hvorfor bry seg

Man kan vel ikke gå forbi en kiosk eller butikk med avissalg uten å lese om hvor helsefarlig ulike matvarer er, hva de gjør med kroppen din, hvorfor de er kreftfremkallende og så videre, men det verste er jo at nesten alle matvarer utenom frukt og grønnsaker blir brent. Noen grønnsaker blir til og med fremstilt som usunne, som poteten, som visstnok skal gjøre deg dum hvis du spiser for mye av det. Ja, greit, men jeg har også lest at stress er dødelig, så hvorfor bry seg for mye? Alt de ønsker å oppnå ved å skrive om helsefarlige ting er oppmerksomhet.

Livsstil og kosthold krever balanse. Så klart bør du ikke spise bare sukker og fett hele tiden. Man trenger jo også vitaminer, mineraler og næringsstoffer, men man burde heller ikke forholde seg til kun grovt brød, brokkoli og epler hvis man er glad i pizza, brus og kaker. Ikke lev som om du aldri skal dø. Det er fullt lovlig, og ikke egentlig usunt å spise ''usunn mat'' en gang i blant. Selv liker jeg å spise usedvanelig mye sukker og drikke en brokkolismoothie senere for å gjøre opp for det usunne. Husk; alt er dødelig. Spiser du for mye gulrot, dør du. Spiser du for mye sukker, dør du. På samme måte er alt  (med unntak av giftige ting) er sunt, så lenge det er i balanserte doser. Selv noe type gift fungerer som medisin i små mengder. Men viktigst av alt er å ikke stresse, og nyte tilværelsen, for det er den beste helsemedisinen.

- Har du et godt kosthold?


Uansett hvor dårlig humøret mitt er hjelper det alltid å se på videoene til pewdiepie. Du finner han på youtube hvis du ikke alt vet om han, og han er dn hittils morsomste walk-through gameren. Han får betalt for å spille spill og ta video av det, og jeg har laget han et bilde jeg håper han vil kunne se på meldingene sine på facebook.

- Liker du pewdiepie?

Eventyrlystne massemordere

Sjørøvere er et ganske merkelig fenomen. barn ser opp til dem, uten å vite om hva de egentlig gjorde. De voldtok sivile i landsbyer, stjal fra de, ødela og skapte massakre, og da de endelig hadde funent skattene de ville ha måtte de grave de ned på grunn av egoismen blant båtmannskapet. Men barn flest ser kun på sjørøvere som eventyrlystne livsnytere som gjør det debrenner for, som lever på havet og som alltid er på skattejakt. Er det kanskje best å la noen forbli uvitende om ting? Løgnen om sjørøverne kan lære barna å jobbe hardt for det de vil oppnå, inspirere dem til å lære båtkunnskap og å samarbeide, mens sannheten vil forbli et mørkt minne i dem for alltid.

- Liker du pirater?

Ofre ditt liv for å føle at du lever

Kjærlighet er vel en av de færreste tingene som gir folk lyst til å gå inn i en ild fylt med smerter og anger. Det er ikke sjeldent at jeg ser for meg amor som en form for demon. Man hører ofte om historier som handler om å enten være ufrivillig eller håpløst forelsket, kanskje oftere enn vellykkede kjærlighetshistorier. Dette er på mange måter skummelt, og det gir oss et lite innblikk i hvorfor narkomane gjør som de gjør. Det er kanskje ikke så stor forskjell mellom en som lar seg falle for noen og en heroinist. Dette kan virke som en pervers sammenlikning, men formålet til de begge er jo tross alt å oppleve følelsen av tilfredstillelse og lykke? Og resultatene er ganske like, bare at heroin går mer løs på det fysiske mens kjærlighet går løs som et virus på psyken og det mentale. Hvor langt er en villig til å gå for å føle at man lever? Tydeligvis er man villig til å ofre sitt liv for det, ironisk nok. Men, når alt kommer til alt, så sies det jo at det er bedre å dø lykkelig enn å leve et langt og meningsløst liv.


- Hvor mye er du villig til å ofre for å oppnå det du ønsker?

Nye studier viser at mangel på frihet resulterer innvendig forråttning

Dette var ikke forventet at all, men på slutten av skoleåret rundt eksamenstida ble det faktisk mer avslappende enn noen sinne. Jeg kunne faktisk ta meg friheta å tegne i timene. Vel, det er vel mest takk til den nye engelsklærern jeg fikk, som gjorde alt så alt for sakte i og med at han er ny.

Det er kanskje ikke fornuftig å tegne i bøkene på skolen når man ellers bør følge med i timen, men på samme måte er det ikke bra å ikke ta seg tid til pauser fordi man føler seg forpliktet til å jobbe. Det er igjen snakk om balanse. Uansett hvor hardt presset er; tillat deg alltid pauser til å gjøre noe du liker. Om det så bare er å ikke gjøre noen ting i det heletatt, og bare sløse med tiden så godt du kan. Med pauser og frihet vil du jobbe mer effektivt enn hvis du sliter seg ut. Dessuten vil man på en måte rotne inni seg hvis man aldri gjør det man har lyst til. man lever bare en gang, eller som man sier for tiden, YOLOOOOOO!

- Hva liker du å gjøre?

Dolk noen i deres rygg - få en kniv i din egen

Som regel når jeg ser på skrekkfilmer fokuserer jeg mest på de onde karakterene. Hvorfor er de som de er, og hvorfor gjør de vonde handlinger selv mot uskyldige? Det er ulike grunner til dette alt ettersom hvilken historie det er, men det er noe som gjentar seg: nemlig at de onde karakterene enten er blitt sinnsyk eller fordi de ikke har fått den kjærligheten de trenger. Folk begynner endelig å vise nåde idet en trekker frem kjøttøksa, mens de tidligere lot vedkommende sitte alene i skyggen og rotne mentalt.

Dette er en moral vi alle burde ta til oss. Når vi gjør vonde ting mot andre, bidrar vi med å danne en slags ond sirkel. Hat er nemlig litt som energi, akkurat slik som kjærlighet er. Send hat, og det vil lagres et sted og bli sendt videre. Blir en fylt med for mye dårlig energi, vil det lede til at en blir en vandrende katastrofe, en som danner massakre hvor enn man går, en som bidrar med å dele den vonde energien man har blitt skjenket og bidra med å skape flere bitre sjeler.

- Anser du deg som et godt menneske?

Er de motløse, eller er jeg ignorant?

Tanken på overvekt gjør at jeg føler meg ignorant. Jeg klarer ikke å tro det når overvektige sier at det å være tykk ikke er valgfritt. Jeg har lest flere artikler om det for å forstå, men det ender alltid opp med å skylde på viljestyrken. De sier at mat er deres eneste utvei fra et ellers grått liv, og at de ikke har viljestyrken til å endre på det. Jeg klarer fremdeles ikke å forstå det, rett og slett fordi viljestyrken ikke kan være en unnskyldning ettersom den ikke kommer av seg selv. Men hva kan man gjøre?

Man skulle tro at enhver med hat ovenfor sin egen kropp og et brennende ønske om å forandre den skulle klare det, men slik er det visstnok ikke. Viljestyrke noe som kommer av seg selv, men hvor er grensa for hvor mye viljestyrke man kan bygge opp på egen hånd? Og hvis man merker at man ikke klarer å bygge opp motivasjon og viljestyrke selv, hvorfor skaffer man ikke hjelp? Er det snakk om ære? Stolthet? Og hvor vanskelig kan det være å holde en sunn livsstil? Hvorfor?

Jeg har selv opplevd å føle meg feit fordi jeg ble ertet av min egen bror for å være smålubben som veldig ung, slik som unger skal være. Jeg klarte å droppe sukkertøy i alle anledninger utenom høytider, bursdager og slike ting i flere år. Jeg så på matprogrammer, ble hekta på frukt og grønnsaker, og jeg startet med fysisk aktivitet hver dag. Derfor klarer jeg ikke annet enn å riste på hodet når jeg ser feite folk som klager over sin egen kropp eller leser artikler om det. Samtidig føler jeg meg så ignorant, som om det ikke kan være riktig. Det er nesten som om jeg er halvt blind.

Går det kanskje an å like dyr litt for mye?

Joa, jeg har begynt å øve meg på å tegne menneskedyr eller hva nå man kaller det. Furries ellerno. De er ganske tøffe, men på en annen måte ganske sykt også. Jeg ser for meg at de bare blir brukt som en form for svak zoofili ellernoe, for det virker som om mye hentai inneholder mennesker med dyr (jeg er ingen tilhenger av hentai men man får jo øye på det over alt). Bakgrunnen på bildet er ikke detaljer, og det får du bare tilgi, for jeg har ikke øvd for mye på det enda og orket ikke gå i detalj idag.

- Liker du dyr? Kanskje litt for mye?

Tanker dreper

Det har vært et voldsomt rush på slutten av 10'ende klasse, så jeg har ikke fått tegnet så mye. Jeg har nå fått vitnemålet mitt og er fornøyd med resultatene, ser i tillegg frem til å starte på en ny skole til neste år. Jeg vil få tid til å tegne mer, så så lenge jeg har inspirasjonen vil jeg være aktiv. Jeg har funent ut at jo lengre jeg venter med å tegne, desto mindre blir inspirasjonen. Jeg må derfor sørge for å tegne oftere. Dette er hva jeg klarte i dag, en tegning uten noe spesielt poeng egentlig, men bare for å få i gang prosessen igjen. Den representerer i tillegg at man ikke bør tenke for mye. Ta ting som de kommer, og det spesielt før stormen inntrer.

- Er du en tankefull person?

Døden kan være starten på noe nytt

Min venn, Fredrik, hadde bursdag for ikke så lenge siden. Som gave malt ejeg han et maleri og har ikke tenkt på å legge det ut her før nå. Dette er et ganske enkelt symbolisert bilde der jeg har tatt i bruk noe så uorginalt som roser i forskjellige farger, lys, mørke og døden. Bildet skal representere død, liv og alt imellom. Hodeskallen er selvsagt døden, lyset er livet, og imellom dem er det 3 roser: gul for svik og bedrag, rød for kjærlighet og lidenskap og blå for depresjoner og triste dager. Rosene vokser også ut av hodeskallen, hvilket er et bilde på at døden ikke alltid er slutten, men også starten på noe nytt. Alle må jo dø for at det kan fødes nye skapninger? Slutten på et forhold kan også være starten på et nytt, osv. Jeg beklager for bildekvaliteten, men jeg har klart å rote vekk kameraet og finner det så absolutt ikke igjen, så jeg måtte ta i bruk webcameraet.

- Hvordan vil du tyde bildet?

Nye studier viser at mangel på konsentrasjon kan påføre alvorlige skader

Vi får stadig høre om hvor utspekulert menneskehjernen er og hvor mye vi er i stand til som andre skapninger ikke en gang kan unne tanken på å gjøre nettopp på grunn av den uike hjernen, men likevel svikter den så mye. Vi har nok alle dårlige dager, og det er noen ganger på grunn av hjernesvikt. Noen ganger blir jeg direkte redd meg selv, for eksempel når jeg finner meg selv foran speilet med undertøyet over klærne, eller når jeg finner osten i brødboksen og brødet i kjøleskapet.

Selv om alle kan være fjerne en gang i blant, viser ikke samfunnet hensyn til dette. Glemmer du noe på skola, blir det anmerkninger som kan føre til nedsatt ordenskarakter. Glemmer du reisekortet ditt hjemme, blir det en bot på 900 spenn. Glemmer du en bursdag blir det lett kaos ut i fra det også. Dette er noe av det jeg misliker mest med livet; du kan ikke la tankene vandre i mer enn 10 sekunder før du kommer til deg selv igjen, ståendes i et kaos av et levende helvete.

- Har du ofte tøffe dager?

Hva sa meksikaneren til muslimen før han bombet seg selv?

Norge er som de aller fleste har fått med seg et flerkulturert land. Dette gjør så beboerne i norge får et ansvar angående å akseptere hverandre selv om man er ulike på etnisk vis. Likevel synes jeg at noen drar denne aksepteringsgreia litt vel langt. Noen blir sure pga. stereotyp-vitser for eksempel, hvilket er helt på trynet i følge meg. En får liksom ikke gode vitser hvis man må skyve til side stereotypene kun fordi de ''ikke er sanne''. Selvfølgelig går ikke alle emoer i mørke smug og griner tårer i de nykuttede sårene sine mens de hører på my chemical romance og skriver dårlige dikt med blodet sitt. På samme måte er ikke alle meksikanere fattige, og ikke alle muslimer har selvbombing og overtakelse av verden i tankene til daglig, men ærlig talt, når man så og si angriper en person for å dra en smårasistisk vits uten noe mål annet enn å vekke positiv oppmerksomhet og humor, har det gått litt for langt. Jeg liker heller ikke at mørkhudete prøver å bannlyse ordet ''neger'' fordi de selv mener det er et stygt ord. Det er ikke fordi jeg absolutt vil bruke ordet selv, men rett og slett fordi det virker som om de er rasistiske mot seg selv der de står og sier at ordet neger er et støgt ord. Homo er jo heller ikke stygt ettersom homofili er helt normalt, det kommer helt an på hvordan man bruker det.

Poenget mitt er at hvis man skal akseptere hverandre, bør man gjøre det ordentlig. Slik jeg ser det så har det blitt en slags anspendt liten krig hvor man prøver å påpeke fienden i å ''ikke akseptere'' den andre parten på noe vis. La oss fortelle blodrasistiske vitser til hverandre om alle menneskeslag og le godhjertet av dem, la oss erte hverandre for stereotyper for gøy så lenge vi mener det godt, og la oss sende de av dem som ikke kan akseptere andre mennesker til afrika som barnemat til de sultne små.

- Hva synes du om rasistiske vitser?

Livet kommer ikke av seg selv - døden gjør

Jeg har ikke blogget så mye for tida, rett og slett fordi jeg ikke har fått tid til å tegne pga skola. Det er eksamensperiode, og jeg har måttet jobbe mye. Det er ikke det at jeg ikke har tid, egentlig, men jeg klarer ikke å tegne uten å være i kunstneriske tanker. Hodet mitt er for øyeblikket for det meste fokusert på alt faglig. Det har gått fantastisk bra på skolen, så det er vel verdt alt arbeidet. Fikk 6'er på prøvemuntlig i dag og vil da mest sannsynelig også få enda en 6'er på kortet osv. Skole er veldig viktig, ikke bare med tanke på fremtiden, men også for selvtillitten. Det å jobbe mye forså å få resultater av det etterpå gjør noe med oss. Det viser oss at vi kan produsere noe, gjøre en forskjell. Selvtillitt er også veldig viktig, det er som en buljong.

Suppa er ikke helt det samme uten, det er på en måte den som setter det spesielle preget på den. Selvtillitten er den som får deg til å være degselv, som gjør deg sikker nok til å være sikker på hvem du selv er, og dermed kunna utøve den personen. Det er ikke bare skole jeg snakker om, men andre ting som hobbyer, tjenester, arbeid. Alt slikt. Fler og fler er avhengige av antidepressiva og sovemedisiner i moderne tider, og i teorien min kan det rett og slett ha noe med at folk har for lite å gjøre utenom pliktene sine. Ting blir mer hektisk, tiden går fortere, jobben må bli gjort, og til slutt sitter man igjen med litt fritid som de fleste bruker på å kobla av ved pc'n eller tv apparatet. Det de ikke husker på i gjerningsøyeblikket, er at uansett hvor lite tid det er, så er tiden man bruker på seg selv livsviktig. Du som leser dette har sikkert selv lagt merke til folk som sitter på facebook hele dagen og skriver statuser annenhvert femte minutt om hvor mye de kjeder seg. Slike folk ender som regel opp med å forsvinne fra seg selv.

For meg er det som om jeg forandrer meg mentalt heletiden, og først får greie på forandringene etter jeg har tegnet noe. Jeg har skapt et produkt som jeg kan se megselv i, noe jeg kan bruke for å lettere forstå megselv. Det gir meg en mening med livet. For livet har kun den meningen du gir det. Så jobb for det, livet kommer ikke av seg selv, men døden gjør.

Håpefulle, men motløse krøpplinger

Mot tar lang tid å bygge opp. Ikke fullt så lang tid å knuse igjen, derimot. Slik er det iallefall med meg og fysisk aktivitet i gymmen. Hver gymtime ser jeg frem til å gi alt jeg har og få et godt resultat. Jeg ser for meg knekte ben med et smil, men ender opp med at lungene truer med å kollapse og tvinger meg til å gi opp. Det hender faktisk ofte at pustevanskene mine stopper meg før jeg i det heletatt har fått smerter i beina. Heldigvis fikk jeg vite for noen dager siden at jeg har VCD, stemmebåndsforstyrrelse, som er veldig likt astma. I tillegg til det er jeg visstnok alergisk mot bjørk, gress, en type blomst, støv og katter. Så jeg får bare tilgi megselv som en krøpplingen jeg er og ta 3'ern med et smil etter jeg har sletet rassen av meg på 3000 meter'n.

- Er du glad i gym?

Ikke la deg lure av mine blodige hender

Jeg blir fortalt at jeg ikke bør snakke om kjærlighet, at jeg ikke vet en drit. Simpelthen fordi jeg ikke har vært i et forhold før. Jeg får nesten lyst til å bjeffe tilbake når jeg snakker med folk som mener de er hodestups forelsket, og likevel lar små bagateller ødelegge alt. Folk som mener de er sjelevenner, men som lar forholdet gå i tusen knas av en status på facebook eller en tvetydig kommentar. For meg er ekte kjærlighet der hvor man kan finne på å slå den andre til blods eller ta imot alskens drit, men likevel vite gjennom det hele at man likevel elsker personen. Derfor beundrer jeg familiekjærlighet mer enn unge forelskelser. Elsker man noen skal man søren meg være i stand til å tilgi vedkommende også.

- Har du lett for å tilgi andre?

Mørket er et ugress, la det ikke slå røtter i deg

Men ser som regel på fremtiden på en lys og positiv måte selvom man befinner seg i en elendig tilværelse. Et problem hos mange er at de ikke riktig vet hva de må gjøre for å komme seg ut av tilværelsen til en ny og bedre en. Noen opplever også å være fullt bevisst over hva som må til for å nå lyset, men er rett og slett ikke i stand til å handle. Det kan virke som om de mørke omgivelsne suger livskraften ut av deg, slår røtter i deg og tvinger deg til å bli helt til du ikke er mer enn restene av et vrak.

- Hvordan håndterer du lignende situasjoner?

Fra selvskading til terapi

Jeg tror alle trenger en form for utløp for følelsne sine. Noen tar i bruk ulike former for musikk, for eksempel holder det for noen bare å lytte til den, mens andre må spille instrumenter, noen tar i bruk kunst, andre skriving, noen sport osv, men enda er prøkdelen av de som tar i bruk selvskading alt for stor. De mener å ha ulike grunner til det, som å føle noe ekte i en ellers falsk verden, å føle at de lever, at det roer dem ned osv. Saken er at om man finner noe man brenner for og som man har mulighet til å gjøre, som en form for hobby, så gjør den alt det for deg. En hobby er beroligende, tilfredsstillende og den hjelper en med å finne segselv. Selv opplever jeg tegning som en form for kommunikasjon med megselv hvor jeg kan dykke dypt i mitt indre og finne ut hva jeg egentlig føler, tenker og vil. Noen ganger kan det være fryktelig skremmende, spesielt når jeg havner i perioder hvor kún død og tortur er temaet i alle tegningene, diktene, tekstene. På en annen måte tenker jeg at jeg i det minste får det ut på papir istedenfor å utføre det i virkeligheten. Jeg finner det altså ganske tilfredsstillende å skade megselv - via penn og papir.

Å se megselv bli utsatt for alskens tortur og uhell letter på hjertet, kanskje fordi jeg ikke føler det fult så umoralsk å føle sadistiske følelser ovenfor megselv enn å føle det ovenfor andre.

- Hva brenner du for?

Alt hva jeg gjør for kjærlighet

Jeg har alltid beundret tapper den pysete hunden. Han er så redd, men dypt inni er han likevel sterk og beinhard som stål. En ting er beintøffe folk som ikke er redd for noe og som derfor blir sett på som modige, noe helt annet er de som er redde for så og si alt, men biter det i seg og kaster seg ut i det. Det er en forskjell mellom å være tøff og å være modig, og modighet er mer beundringsverdig enn tøff. Alle ser på harry potter som den modige badassen. Hva ikke alle ser er hans kamerat som skjelver i knærne av synet av edderkopper, men som likevel begir seg ut på eventyr for å bekjempe kjempemonstre - alt for sin bestekompis. Tapper den pysete hunden går gjennom et helvete hver bidige dag bare for å kjenne varmen av Hilda's fang. Ligger motet i hjertet?

-Anser du deg som modig?

Hunder og edderkopper, hva er forskjellen?

De aller fleste har en eller annen form for fobi, og akkurat som med alt annet kan mange fobier virke rare for de av dem som ikke er kjent med dem. Det virker for eksempel veldig rart for oss nordmenn at innvandrere er så redd for hunder, selv når det kanskje er immigranter som er født i norge og oppvokst under trygge forhold uten farlige dyr. Det ligger trossalt i blodet. Jeg har aldri hartt en dårlig opplevelse med en edderkopp hvor livet mitt har vært på spill, men likevel føler jeg at hjertet skal hope ut av kjeften på meg hver gang jeg ser en uforberedt. Jeg vet godt at stankelbein ikke er farlige. Jeg vet også veldig godt at samara ikke finnes og at jeg kunne ha dengt henne til kjøttdeig med balltre om hun brukte 5 lange minutter på å kravle ut av tvskjermen min, men det forandrer lite. Fobier er frykter som ligger i blodet og som vi ikke kan noe for at vi bærer, og de vil alltid være i oss selvom vi klarer å bekjempe de.

- Hva er dine fobier?

Nerds goes mafia

Det er intet fasitsvar på visse ting. For eksempel skjønnhet, ''beauty is in the eye of the beholder'' som de sier, men dette gjelder også andreadjektive egenskaper som hva som er kult og ikke, for eksempel. Nerder blir ofte fremstått som små mammadalter som oftest har en eller annen form for helseplage som astma, synsvansker ( så og si alle nerdene blir fremstilt med briller ) eller bare usedvanlig liten kroppsbygning. Det kan være morsomt, og det er en klassisk stereotyp, men som andre stereotyper trenger det ikke nødvendigvis være helt sant heller. En skal ikke dømme utifra det ytre, som det også blir sagt. Selv ser jeg på gode nerder som noen virkelige badasses, morsomt nok det høres ut.

- Hvilke stereotyper liker du?

Du er bare en støvpartikkel i det store perspektiv - eller er du?

Detaljer er viktige, og det er oftest de minste detaljene som er de viktigste. Slik er det også ofte når det kommer til andre ting i mer hverdagslige tilstander. Kanskje er det vokalisten i et band som får mest oppmerksomhet, selv om bandet ikke hadde klart seg uten trommisen eller bassisten. Det er superstjerna som får æren enda det ikke ville blitt noen film uten teknikerne og regissøren. På denne tegningen ser du kanskje ikke ved første øyekast at det er de små strekene under øynene som utgjør ansiktets identitet eller at pekefingeren til personen på bildet ville sett fullstendig hemma ut uten de to strekene ved bøyningen. Kanskje ser du ikke at du selv som en aldri så bitteliten del av den store vide verden utgjør en av mange milliarder små detaljer og enda er i stand til å utføre store forandringer om du bare har viljen med deg.

- Hvilke forandringer vil du utføre?

Vennskap kan føre til en kule i bakhodet

Vi lever i en verden hvor folk flest ikke viser sitt sanne jeg. Dermed er det hele som et eneste karneval hvor man bare får gjette seg til hvem som befinner seg under masken utifra den informasjonen man kan rake til seg. Ofte tar man feil, hengir seg til personer man trodde man kunne stole på, og får et saftig bakholdsangrep rett foran øynene på dem selv. Det høres selvfølgelig helt retarda ut ettersom bakholdsangrep blir utført uten offeret's tilsyn, men det kan virke som om det er akkurat slik det foregår.

Betyr dette at man burde vike unna fremmede? Burde man holde seg unna all form for kontakt med disse maskerte medpersoner som, for alt man vet, kan være årsaken til din fremtidige tilstand som deprimert eller kanskje til og med død? Egentlig ikke, men det kommer helt ann på hvordan man trives best. Personen bak masken kan også være din fremtidige sjelefrende og svaret på mange av dine problemer. Sett på ovenifra og ned kan det ligne et eneste stort spill, og risken er degselv.

- Har du vanskeligheter for å stole på andre?

Du må dø litt for å vokse

Alle forandrer seg, noen mer enn andre. Noen forandrer seg til og med så fort at det kan virke som om de skifter skinn slik som slange eller at de dør og står opp igjen som en helt ny person. Dette kan selvfølgelig i de fleste tilfeller virke veldig negativt, men  noen ganger kan det være positivt også.

Personer som gjennomgår mye dritt i livet og som har vansker med å legge ting bak seg vil mest sannsynelig forbli som den er, hvilket kan være positivt for vennene som er glad i den personen, men det vil ikke være like bra for personen selv. En burde være i stand til å begrave gamle sorger og fylle tomrommene med nye ting og forandring for lettere å komme seg forbi de tunge minnene. Likevel er det også viktig å holde fast ved din sanne identitet og ikke la den gå til spille, for det fører bare til ville veier og splittet personlighet.

Ikke vær redd for å gjennomgå forandringer, ikke nøl med å legge sorgene dine bak deg, men husk alltid på å ikke gi slipp på degselv og din identitet, personlighet, din sjel og ditt hjerte, for alt det er helt unikt.

- Er det noe ved deg du ønsker å forandre?

Lørdagen kan være som en neve i trynet

Noen ganger er det vanskelig å bestemme seg for om en overraskelse er positiv eller negativ, for eksempel når du får lørdagen slengt i fleisen fullstendig uforberedt. En ting er å vokne opp, trpr det er mandag og finner straks ut at det er helg, en annen ting er å ikke komme på det før en alt for lengst har startet dagen. På en annen side har man jo resten av dagen fri. Det er opp til hver enkelt å tenke optimistisk eller pessimistisk isåfall. Jeg finner det ihvertfall lite morsomt.

- Har dette hendt deg?

Om jødene skal utryddes skal de utryddes nå, og ikke imorgen

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er en komplett idiot til tider, og med god grunn. Jeg tror egentlig de fleste kan det. For eksempel liker jeg det dårlig når jeg insisterer på å utsette ting, enda jeg godt vet at ''senere'' betyr aldri. Likevel er det som om det ligger i min natur å gjenta idiotiske ting i et eller annet håp om at jeg skal oppføre meg annerledes ellernoe, som om jeg faktisk har et håp for meg om at jeg har god hukommelse eller av en eller annen grunn plutselig skal handle mer enn vanlig.

Alle burde ha en liten hitler inni seg. En kontrollfreak som ikke gir seg før det perverst uoppnåelige har blitt oppnådd, som f.eks å fullføre 2 ukers lekser på mandag når en får lekseplanen eller å ikke tillate seg selv ting som pc eller tv før alle pliktene, og helst extyra plikter har blitt gjort. Selv har jeg blitt litt flinkere på akkurat det, men det førte igjen bare til at mitt hat ovenfor megselv økte en smule. Nåvel, leksene blir i alle fall gjort.

- Har du lett for å utsette ting?

Elskverdige parasitter

Man sier sjalusi er den beste form for smiger, et tegn på at den som er sjalu beundrer deg på en eller annen måte. Hvordan har det seg at en blir belønnet for å være en bemerkelsesverdig person på dårligst mulig vis? Det er vel bare slik livet er. Urettferdig og fullstendig ulogisk som det som oftest er.

De av dere som leser dette har sikkert opplevd å se opp til en person før, men har dere opplevd å bli sett opp til? Hvis dere har det så vet dere sikkert at det ikke alltid er en dans på roser å ha noen seendes opp på seg. En skulle kanskje, utifra første tanke, tro at det bare er bra å bli sett opp til. En skulle tro at det ga en form for selvsikkerhet og følelse av makt å ha mye innflytelse på andre, men noen ganger kan det virke helt motsatt. Noen ganger vil en oppleve å bli sett så mye opp til av en person at den personen stjeler identitet.

En person som beundrer en annen person vil naturligvis se på den personen som en god person, og folk flest vil jo være gode folk. Derfor sier det seg kanskje selv at en vil ta etter ting fra venner og andre folk man ser opp til eller beundrer på noe vis, men det kan gå for langt. Det er derfor noen ganger vanskelig å vite om man skal tyde det som smiger eller som stjeling av identitet når f.eks en venn tar etter deg, men husk alltid på at den som tar fra deg gjør det fordi h*n beundrer deg. Hvis det da er til noen trøst. Dine parasitter elsker deg!

Om du først skal drepe mørkhudete, så gjør det med et smil

Jeg har lest noen grusomme tegneseriestriper forleden, laget av en eller annen uterolig sjuk dude som tydeligvis utnytter tegning til å få ut negative følelser og tanker. Det er vanvittig hvor mye aggresjon han har, for selv jeg måpte over arbeidet hans. Alt er tegnet på paint, men er tegnet helt fantastisk, og tross alt det uberperverse alvoret er det skummelt morsomt. Jeg er en smule redd megselv etter å ha syntes det var morsomt, egentlig.

Blant disse stripene ere en fyr som gjentas noen ganger, det er den eneste gentatte karakteren blant de 48 stripene. Han er en blodrasist kalt Mr.Brown (ironisk nok) og jeg kan ikkenoe for men å like han tross fakta at han ikke vil noe annet her i livet enn å drepe mørkhudete folk. Jeg har tenkt gjennom saken og jeg kom frem til at det jeg beundrer ved han, er hvordan han brenner for en sak. Han skyter folk med et smil om munnen fordi han føler at det han gjør er riktig, selvom det for ikke-rasister og normale folk flest er fullstendig på hodet. Det at han gjør noe folk flest, og moralen i seg selv egentlig, ser på som galskap og lever for det, det synes jeg er noe å se opp til. Jeg sier ikke at rasister er fine folk, tvert imot. Det er mye jeg kunne sagt om dem, men lite positivt. Jeg sier derimot at man burde gjøre som man selv vil og brenner for, tross hva alle andre sier.

Dette er da Mrs.Brown

- Hva brenner du for?

Hvis du ikke kan gi slipp, vil du heller ikke kunne gå videre

Livet går sin gang og vi blir tildelt gaver som bi senere får revet ut av armene. Derfor er det viktig å lære seg å gi slipp på ting. Det finnes nok av de som lever i fortiden hele tiden, de som kanskje lever til de er 80 år men som bare egentlig har levd 40 fordi de aldri klarte å passere hindringene de kom ovenfor tidligere i livet. En ting er å overleve, en annen er å leve.

Noen ganger kan kjærlighet gå direkte inn på helsa og drive folk til vanvidd.  Hvis det hadde vært enkelt å gi opp kjærlighet som det å glemme en sak, ville det ikke vært slik.

- Har du vansker med å la ting gå sin gang?

Hold deg i live - bare fordi andre ønsker deg død

Styrke er litt som energi. Det kan ikke oppstå av ingenting og kan heller ikke forsvinne helt. Det finnes også forskjellige former for styrke. Slik jeg ser det spiller den mentale styrken en langt større rolle enn den fysiske, fordi de fysiske kreftene blir mer eller mindre ubrukelig om en ikke eier mental styrke. En deprimert person føler for eksempel at h*n ikke orker å gjøre noe som helst, selv det å sove kan være slitsomt og betydningsløst. Fordi den deprimerte personen er tappet for krefter.

Derfor er motet viktig, og det å kunne se lyst på ting for å holde det oppe. Noen ganger når noe virker helt uoppnåelig, umulig og ikke minst meningsløst fordi ingen støtter deg, så kan det å gjøre det på trass hjelpe. For se det slik: om du er døende og alle rundt deg ville prise seg lykkelige når din død ankom, ville ikke da ønsket om å holde seg i livet bare pga den grunn at ingen vil det være større enn aldri før? Ville ikke livslysten vært på sitt sterkeste, når omverdenen du misliker ønsker at den vekk? Så når ditt håp er nede, søk mot trass.

- Hva gir deg styrke?

Følelser er et puslespill

Man sier at mentale sår leges over tid. Det trenger nødvendigvis ikke være sant. Det er ikke for ingen grunn at vi sammenlikner de mentale traumene, smertene og vonde minnene som har satts por i oss med fysiske sår som skrubbsår og lignende. Jo yngre man er, jo større sjangste er det for at man vil få arr av de sårene man får. Om man ikke behandler såret som man skal, vil det få infeksjoner og mer sannsynelig bli arr. Det samme mønsteret gjelder det mentale. Det avanserte med de mentale sårene er at de ikke kan sees. Det gjør det hele en god del vanskeligere. Det er som et puslespill hvor du ikke får vite formen på alle brikkene.

- Har du (mentale) arr?

Spytt er ekkelt, uansett

Spyttveksling og bakteriekluss er ekkelt, selv når det kommer fra de med samme blod som deg. De har jo munnbakterier de også?

- Har du noe imot å dele drikkeflaske med andre?

En nær-døden-opplevelse

Jeg kan umulig være alene når jeg sier at det å få igjen prøver er som en nær-døden-opplevelse, uansett om jeg har på følelsen at jeg gjorde det bra eller dårlig. Det er rettingen med rød skrift som gjør det hele.

- Hva føler du angående prøver?

Satan gjør bare jobben sin

Helt siden vi var små har vi lært at med godt finnes ondt. I disney filmene var det alltid en ond karakter som skulle sette kjepper i hjulene for de gode. Om det så var en slem stemor eller en ond tvillingbror. Og de fleste av oss har sett på dem og følt lite annet enn forakt for de, uten egentlig å tenke på hvorfor den karakteren gjør som han gjør og leve oss inn i deres situasjon. Saken er så enkel som med at med hvitt trengs svart. For å ha en god side trenger vi en ond.

Vi er alle tildelt en oppgave i livet. Det er forskjellige meninger om hvor stor makt du har over ditt eget liv når det kommer til snakket om skjebne og religion osv, men noen ganger er noen satt i en stilling de ikke har noe annet valg enn å forholde seg til. Nå refererer jeg til blant annet lucifer, eller bedre kjent som satan. Satan var, ifølge historien om han, skapt av gud som en engel. Er ikke gud allmektig? Er det ikke slik at gud aldri gjør feil? Han kan se inn i fremtiden? Så hvorfor skapte han da denne lucifer, den engelen som skulle for all evighet bli bannlyst fra himmelen og bli den mektige onde fryste?

Fordi med lys trengs mørke. Fr at gud skulle være god, måtte det til en ond. Lucifer fikk tildelt denne oppgaven.Vi skylder på han for alt det onde som skjer, noen skylder til og med på han når de gjør ubetenksomme gjerninger. Mange avskyr han med hver eneste muskel de har i kroppen, fordi satan er alt ondt. Men husk da på dette; han gjør bare jobben sin.

- Hva synes du om satan?

Epler dreper deg

Man tror ofte at det er godt å være den altvitende, men jeg tror at de fleste ville funnet det mer behagelig å være uviten. For mye info kveles oss, det skaper bekymringer, hat, overflødige tanker og et så stort perspektiv at hvis det blir for mye vil en ikke være i stand til å se på de små detaljene lengre. Det er en grunn til at man sier at blonde har det mer moro. Uvitende folk tror at politikk er bra, de tror at politikerne mener det de sier. De tror vaksinene de tar er 100% sunne, og de vet ikke at ved å gå en tur i byen så øker du risikoen for lungekreft og alt Piip!skap som passiv røyking og forurensing kan føre til. De uvitne lever i nuet, og ikke i dommedagen. Det var trossalt da adam og eva fant eplet (kunnskapen) at de ble revet ut av paradiset (den paradisiske tilværelsen som bekymringsløs). Så ikke ta til deg mer kunnskap enn du takler å eie.

- Ville du helst visst for mye eller for lite?

Stor hjerne er ikke alltid like bra

Menneskene har blitt tildelt evnen til å tenke på mange ting samtidig. De fleste har fått tildelt evnen til å se for seg ting de ikke har sett før, og noen har fått evnen til å tenke logisk. En skulle kanskje tro at alle disse egenskapene var noe en hver art ville misunnet menneskene for, om de bare visste forskjellen på deres egne hjerner og våres. Men om vi tenker oss om så er det ikke så mye å misunne ved det.

De fleste mennesker lider av søvnløshet, og alt for mange starter i en alder av 11 på medisiner for å få orden på tankene sine. Vi blir jaget av tanker, selv når vi sover. Det er sørenmeg ingen steder å flykte heller, ettersom tankene befinner seg inni en selv. Det verste er at tanker ikke er så enkelt å kontrollere som en eller annen kroppsdel. Rettere sagt kontrollerer heller tankene oss.

Dette kan være svaret på hvorfor vi sier at blonde har det morsommere enn andre - de har ikke kapasitet nok til å tenke så mye at det skader en. Til dere der ute som har opplevd/opplever å se på nyhetene og i avisene og føle dere egoistiske og hensynsløse fordi dere ikke kan gjøre noe med det der dere sitter i ett av verdens beste land og har det godt: Verden er ikke ditt ansvar, og har du nok å tenke på fra før av så burde du ikke begynne å tenke på å redde verden også. Det er en fin tanke, så klart, men saken er at ingen bør tenke på mer enn det som angår dem. Om du har makten til å gjøre en god forandring, så gjør det. Men å mette hele afrika og stoppe naturkatastrofene i haiti burde du virkelig vente med å tenke på til man blir rik og frihendt.

Hva tenker du på?

Shop til you drop!

Pengeverdien synker med årene, men den forandrer seg enda mer etterhvert som vi blir eldre. Da jeg var liten var 20 kroner som 50 kroner, og hundre kroner var 5 ukers sparing og føltes ut som 500 kroner. Da jeg var 8 år og fikk spart opp 1000 kroner følte jeg meg som en millionær. Nå har jeg ca 5000 kroner til sammen og føler meg fattig som bare søren. Det kan ha noe med at jeg fikk greie på hvor mye andre folk har, og det kan ha noe med hvor dyrt alt ble. Jeg trengte jo ikke mer enn jeg fikk som liten. Nå må jeg kjøpe inn elektroniske ting og skolesaker og alt det der.. Jeg føler meg som 90 år når jeg sier dette, men jeg savner barndommens økonomi. Det er få ting jeg savner fra barndommen, men må jeg velge noe, så er et nok det.

Har følelsen for penger endret seg hos deg med årene?

Hva er makt?

Det finnes mange typer forskjellig makt. En kan ha makt over segselv og andre, eller makt i samfunnet som kommer av status og penger. En trenger ikke nødvendigvis ha lite makt heller for å føle seg maktesløs. For tiden føler jeg meg fullstendig maktesløs. Alt virker uoppnåelig og vanskelig, og jeg klarer ikke helt å styre meg selv til tider heller.

Har du makt?

Vet du hvem du er?

Blod kan symboliseres med mye. Blod er tegn på liv, blod er tegn på død, blod er lidenskap og kjærlighet, blod er vold og hat. Det er mange elementære stoffer og ting som en kan assosiere slik man vil. Om man lager en liste over farger og andre elementære ting, og hva man assosierer med de, vil man fort kunne bli bedre kjent med seg selv og finne ut av hvor positiv/negativ tankegangen deres er. Å lage lister er første steg til å bli bedre kjent med seg selv. Dette kan virke ganske rotete, men det er et dyrebart råd her for dere som ikke vet hvem dere er, som fremdeles leter etter en personlighet eller har en men ikke klarer å tyde den; Skal du finne ditt indre selv, må du starte i de enkle detaljene.

Vet du hvem du er?

Forelskelser i det uvirkelige

Dere kjenner sikkert alle noen som kan virke blindt forelsket i noen som er fullstendig utenfor rekkevidde, som for eksempel en artist på 10 år mer enn dere, eller kanskje til og med uvirkelige karakterer som befinner seg i en form for tegneserie eller bok. Eller kanskje du er det selv? De av dere som har fulgt med på bloggen min har kanskje lagt merke til at bildet av Izaya har dukket opp gjentatte ganger. jeg trur jeg har tegnet ca 5 bilder av han på, inkludert tegningen i timene og slikt jeg ikke har lagt ut. Det kommer ikke av at jeg er ''forelsket'' i karakteren, tvert imot, men har likevel mye kjærlighet for den. Mye av grunnen til at jeg er veldig opptatt av gode karakterskildnringer i bøker og tegneserier er fordi jeg har lett for å danne en form for bond med de.

Jeg kommer ikke helt på ordet som beskriver det best, men det er heller en type for beundring og respekt man føler når det kommer til personer og karakterer man ikke har møtt før. Mange forveksler det med forelskelse, hvilket er litt forståelig, egentlig.

Har du hatt en ''uvirkelighets crush''?

Te helvete med livshiten!

Følelser kan påvirke nervesystemet og organene i kroppen på den måten at de skvises sammen, og det er fakta. Det er vel derfor hjertet kan få fysisk vondt av følelser. Det hender iblant at man blir så negativt følelsesmessig ladd at både mage, hjerte, lunger, ja så og si alt du kan ha vondt i verker, og man skulle bare ønske man kunne rive seg selv opp og be livshiten dra te helvete.

Hva får deg frustrert?

Åpne dine øyne, se deg rundt, hva er du glad for her i livet?

Det hender alt for ofte at folk tar sine verdifulle ting i livet for gitt helt til de forsvinner fullstendig uventet. Om du kan si at du aldri har opplevd det før uten å pynte på sannheta, så er du isåfall svært heldig eller har unaturlig åpne øyne. Dagene passerer så fort forbi, det er lurt å åpne øynene litt og huske på at du lever, og ikke minst hva du lever for. Se rundt deg, tenk på detaljene du ikke ser, og takk for at du har dem. Vi har en tendens til lettere å merke det hvis noe går galt, enn når noe går i riktig vei. Vi legger for eksempel ikke alltid merke til at vi rekker bussen i perfekt timing eller når det er nydelig vær, men merker det helt klart hvis vi mister bussen i siste sekund eller om det er tordenvær.

Hva er du glad for i livet?

Hvordan ble verden til?

Hvordan ble vi til? Hvordan vil vår eksistens avslutte? Ingen vet, men mange tror de gjør. Men hva søren. Bare drit i det, ikke la spørsmålet om vår eksistens hindre deg i å faktisk eksistere, og om du skal stille spørsmål om hvordan døden vil være, så se heller for deg et bilde som du vil like, og ikke et helvette med evig tortur og flammer og hva søren det nå skulle måtte være. Hele greia er egentlig så sjuk, at jeg vil sette foten ned på at the big bang startet ved at gud fikk en lysende idè om å tenne på fjerten sin en gang han kjedet seg i mørket, og ferdig med det. Now, let's get back to life and things that matter!

Hvordan trur du livet oppstod?

Livet er en evig krig

Livet er en evig krig, nettopp på grunn av alle forskjellene vi omgir oss. Blant dem er de to svært forskjellige kjønnene. Enda så mange idiotiske sider og bøker som handler om hvordan de to typer kjønn tenker og føler, så har man sjelden lett for å kunne forstå andre mennesker, selv når man er ett selv. Dette bildet gir en innblikk i de forskjellige tankegangene te gutter og jenter, hvilket ikke er likt hos alle, selvfølgelig, men naturen er i bunn og grunn litt sånn. Vi vet nok alle at sjangsen for å dø er større om du får en kule gjennom hodet, enn gjennom brystet. På en annen side vil en lide mer om døden ankommer senere. Du får tyde bildet som du vil ^^

Hvordan tyder du bildet?

Godt nyttår!

Jeg tror at grunnen til at jeg ønsket å tegne denne tegningen i forbindelse med nyttår er fordi katten på tegningen kommer til å bli revet i hundrevis av små biter når den eksploderer med raketten, hvilket tilsier at den kommer til å dø. Døden er et symbol for forandring i drømmer, og dermed så har det en direkte sammenheng med forandringer og noe nytt å gjøre. Så ja, godt nyttår, og lykke til med forandringene ^^

- Har du drømt om døden?

Unngå depressive tanker med mindre de kan føre til praktiske handlinger

Så var det 2012. Har du noen nyttårsløfter? Jeg føler meg av en eller annen grunn ganske frisk og lettet selvim jeg ikke har trua på at bare fordi det starter et nytt år så starter man med blanke ark igjen, fordi det i bunn og grunn ikke er sant. Men det har vel en slags virkning på oss uansett. Et tall som gir oss motivasjon til å få ut fingeren og utgjøre en form for forandring.

Noe litt ironisk er at folk liker å feire nyttårsaften ved å drikke store mengder alkohol. Ironien befinner seg i det faktum at folk flest gjør dumme ting i fylla, og det tilsier at de som velger å miste forstanden helt på nyttårsaften starter året mest sannsynelig med en stor tappe, en flau hendelse som de vil bli mindt på for resten av året. Også lurer jeg litt på hvor mye forurensning nyttårsaften fører til hvert år. Men dette er depressive tanker som en ikke burde tenke på medmindre man har tenkt å ty til handling. Godt nyttår, og lykke til gjennom det nye året ^^ (La oss håpe det ikke skapes flere stjerner som rebecca black og justin bieber)

- Hva ønsker du å forandre i år?

Alle årstider suger

Her i norge varierer årstidene veldig fra hverandre. Enten er det for kaldt, eller så er det for varmt, og noen ganger kan det være begge deler på samme tid om kombinasjonen er av utrolig varm sol og alt for kald vind. Jeg liker høsten best. Den er nesten helt perfekt, hadde det ikke vært for at det er mye is på den tida, og folka hakke rukket p gruse den enda. Det gir meg en rævva skolevei i og med at den består av alt for få vannrette veier. Det går bratt opp og ned..

- Hvilken årstid liker du best?

Pedoclaus is coming to town

Jeg er nok ikke alene om å tenke på julenissen som en veldig creepy gammal mann. Han ser på deg hele tida, han dømmer deg, reiser i sleden sin med alle de dopa reinsdyra sine forså å klatre ned pipa te huset ditt og leverer stuff. Bortsett fra at jeg har en teori om at om julenissen fantes så ville det ikke vært gaver i sekken, men unger aom han plukker med seg på veien. Jammen glad jeg ikke har peis.

- Har du trodd på julenissen?

Da gud skapte chihuahuaen

Jeg hadde aldri sett på chihuahuaer som noe annet enn wannabe-tøffe, dumme og høylytte halv-gnagere som folk flest brukte mange penger på for å ha som pynt. Det gjør jeg forsåvidt ikke nå heller, men synspunktet mitt ble annerledes da vi fikk en selv fra dyrebeskyttelsen. Hu var splitter pine sprø, dyrebeskyttelses folka insisterte på at vi sku hente'a før vi egentlig skulle fordi hu var så plagsom. Hu heter Poppy, og er like psycho som da vi fikk henne på størrelse med en liten rotte, og det er derfor jeg er så glad i henne. Hun så og si oser av personlighet. Moralen i dette er selfølgelig den samme gamle ''ikke døm utifra omslaget'', for det er innsiden som teller, og selvom en rase er kjent for sine trekk så er det fullt mulig at det finnes individer inenfor hver rase som skiller seg ut på en eller annen måte ^^

Justin bieber vil ødelegge jula?!

Jupp da har jeg din oppmerksomhet. Justin har ingenting med dette å gjøre, men han prøvde nå å tilgrise øra mine under julemiddagen da han plutselig poppet opp på tv'en i et juleprogram. Men til saken; Det var en fantastisk jul i år, jeg fikk ikke èn gave jeg ikke likte. Jeg fikk en iskrem maskin uten engang å si at jeg ønsket meg det, et tegnebrett som pappa absolutt ikke hadde råd til men som han skaffet fordet blant mange andre fantastiske ting. Jeg har blitt kjent med tegnebrettet nå, og her er de 3 første verkene mine. Jeg ønsker å kunne lære meg å lage egneseriestriper best og enklest mulig ved hjelp av tegnebrett ^^

God jul og et perverst nyttår!

I år har jeg klart å lage en god del julegaver, og her vil jeg legge ut en til Ida Marie. En tegneseriestripe som bestilt, selv om den ikke inneholdt så mye selvironi. Stripa om heisen var egentlig laget til deg, men jeg glemte meg og la den ut før jeg skulle. Du kan altså anse den som din den også, for begge er dedikert til deg ^^ God jul!

Om ditt indre er sort som kull

Og utsiden ikke er noe bedre

Om hjertet ditt ikke er av gull

Og det ikke er noe ved deg å hedre

Om du er stygg innenfra og ut og er lett å gå lei

Kan du da si meg hvorfor jeg er så glad i deg?


Diktet er rettet mot alle mine kjære med dårlig selvtillitt

Verden er en gromsete sølepytt

Det er mange som vandrer rundt og kommenterer alt og alle støtt og stadig, men hvor mange er det som kan se på seg selv fra forskjellige vinkler? Er det mange som kan se på seg selv og finne feilene sine? En skulle ikke tro det når man ser hvor mange bøller og kriminelle det finnes. Det kan også skyldes forvrengt syn på moral også, så klart, men det er tydelig at folk ikke har selvinnsikt når de har høye tanker om seg selv mens de er nedlatende mot andre. Tenker du noen ganger på hvordan du synes du er ut i fra det du kan se? Tenker du noen gang på feilene ved deg og hvordan du kan rette de? Om alle hadde selvinnsikt ville verden vært som klart vann. I den tilstanden den er i nå, vil jeg heller sammenligne den med en veldig gromsete sølepytt.

- Har du selvinnsikt?

Jeg ville gjøre slutt på deg

 Jeg ville gjøre slutt på deg

For å få tilbake kontrollen

Men det var da jeg innså

At det ville være som å ta selvmord

- Har du vært i en lignende situasjon?

Bak min sorte humor finnes enda håp

Paint tool SAI er veldig artig, harklart å lage et lite bilde av Izaya Orihara fra Durarara med det. Det ble ikke så alt for fint, men jeg skylderpå at jeg tegner med datamus og at jeg ikke har blitt helt kjent med programmet ennå.

Idag kjøpte jeg inn de siste julegavene, nå må jeg bare tegne å to tskjorter til og lage noen tegneseriestriper så er jeg helt ferdig. Resultatet blir ca 20 gaver.. Som jeg dermed må få levert..


Bak min sorte humor finnes gode tanker

Blant min mørke fantasi finnes også glede

Selv om min mørke side kan virke som et tungt anker

Et anker som holder fast ved meg der hvor intet lys kan lede


Bak min sorte humor finnes sunt håp

Selv om mange av mine ønsker innebærer jordas ende

Det kan virke som om jeg har gitt opp

Men når alt kommer til stykket har jeg troen på at godt vil hende


- Er du ferdig med julehandelen enda?

My life's worth nothing, i got only black clothing

Takket være en engel på youtube fikk jeg lastet ned Paint tool SAI uten problemer helt gratis, så jeg øver meg på det med datamus før jeg får tegnebrett og kan gjøre mye mer med det. Man kan nemmelig tegne med datamus også, for dere som ikke har trua på det ^^ Programmet er herlig, og for dere som ønsker å laste det ned så finner dere det her:

Videoen viser hvordan du enkelt kan laste det ned, for de av dere som ikke er vandt med å laste ned ting. Det er et veldig enkelt program, men en kan likevel gjøre så utrolig mye med det. Dessuten er det veldig morsomt, og kan brukes som rerapi under frustrasjon :3 Jeg anbefaler alle å prøve det ut. Her er de tegningene jeg lagde i dag, veldig fort-lagde tegninger som dere ser.

Emodiktene skrev jeg bare på gøy, og det betyr ikke at synet mitt på emoer er slik. Det er en spøk, så ikke tenk på å angripe meg med flere avsnitts lange kommentarer om emo-sjangerens historie og forskjellen mellom selvskadere og emosjanger-folk.

-Liker du tegning?

Alle liker rosa!

Alle vil være spesielle, men få vil ta konsekvensene av det. Ofte vil folk helst like det ingen andre liker, kanskje ubevisst i et ønske om å skape balanse. Sånn sett er det bra, men på en annen måte kan det gå for langt og hindre folk i å være seg selv.

Jeg ser folk som kler seg sært, men bare de som har status nok til å gjøre det uten å bli ertet for det. Jeg ser folk snakke om at de hører på artister som flertallet misliker, men bare de med respekt nok til å gjøre det. Og jeg ser folk som ikke takler å bli baksnakket, men som ofte babler om å være seg selv og drite i hva andre sier. Jeg ser folk som sier sterke meninger, men som bare har hentet meningene sine fra høyt respekterte personer. Og jeg ser folk som lyver til segselv og andre i et sterkt håp om å gro en sterk personlighet, men som i sannheten befinner seg i dyp sorg over å befinne seg i en person som ikke er dere selv.

Husk det, vær deg selv og si det du mener, men bare så mye som du tror du kan takle konsekvensene av. Vær derfor sterk, og utstrål dine sanne farger.

- Er du alltid deg selv?

Jente(15) drepte zombiefamilie med bare nevene!

Drømmer kan være så realistiske at vi som oftest trur de er virkelighet idet vi drømmer de, men når vi tenker på drømmen senere virker den heller urealistisk. Når den kommer ut av munnen på deg virker det som om du har røyka både det ene og det andre og forteller om alt det du så under virkningen av stoffene. Slik er det med med så og si alle drømmene mine, i hvert fall. Men sjukt nok som det er, så ligger det faktisk ofte en god moral i drømmene, uansett hvor sjuk og urealistisk drømmen skulle være. Derfor skriver jeg ned drømmene mine som om jeg skriver til megselv, og ettersom jeg skriver skjønner jeg mer av drømmen. Du burde prøve det ^^

- Det er bare når du først innser hvor langt ned det er at du dør idet du treffer bakken

Hvem er Lucifer?

Tro det eller ei, det befinner seg mange satanister(eller wannabe satanister) i lave og høye aldre som ikke vet hvem Lucifer er. For dere som ikke vet det selv, så er Lucifer navnet på satan da han enda var en engel. Luficer var veldig heldig med utseendet sitt og utnyttet dette fullt ut til å forføre og rundbrenne damer, og ble forelsket i seg selv. Til slutt spurte han gud om hvorfor ikke han kunne være gud istedet, siden han trossalt var den kjekkeste engelen. Du skjønner sikkert at gud ikke syntes no særlig om det, så han bannlyste han fra himmelen, og siden har han vært selvgod og bitter, og fått skylden for alt. Du skjønner sikkert også nå at dette mener at Jesus og Lucifer/satan er brødre på ett vis.

En ting jeg lurer på er hvordan folk kan være satanister. Hvordan noen kan være GLAD i satan, når satan står for alt det vonde. Noen ganger har jeg faktisk holdt en samtale med noen som prøver å vri ting om for å få satan til å virke god. Det er ingen som kan like det som er ondt, fordi det som er ondt defineres som det du ikke liker. F.eks så smaker brokkoli for meg som et stykke helvete, og den eneste grunnen til at jeg ville finne på å si at jeg LIKER brokkoli ville være for å være ''tøff'' isåfall. Derfor; sier folk at de liker satan for å være tøffe? Dette gjelder selvsagt ikke de som sier de liker satan og ikke vet hvem lucifer er, fordi der er svaret opplagt at de bare er noen forvirra stakkarer som ikke vet hvem de er og som prøver å virke tøff ovenfor andre.

Mange ville kanskje synes gud var slem som hev en av sine engler ut av himmelriket, men faktum er at når du er en selvgod jævel av en manipulerende berte, så fortjener du hva enn som kommer over deg

Every rose has its torn

Halfblinded i stand

Holdning on to what could never be

Helpless, like drowning in quicksand

Being as blue as can be


Hurting me so

You're killing me, can't you see?

Even though I won?t let go

Being as blue as can be


Going through the bleeding

Slowly drowning me

Only to hold on to the feeling

Being as blue as can be


I krig og kjærlighet er alt lov

Det vil jo vel si at kjærlighet skaper krig, som dermed skaper blodbad og masseødeleggelse? Og er det ikke akkurat slik det er med religion også? Vår kjærlighet til gud og håpet om en lys etter-døds tid får land imot hverandre og har drept mange i alle år, helt siden menneskene begynte å tilbe ting. Vil ikke det si at det bare er no kødd, noe satans verk som verden hadde klart seg bedre foruten?

Religion er i bunn og grunn noe vakkert som skaper fred i sjelen hos mange mennesker, for de som ikke klarer tanken om å dø for godt en dag. Religionen er en måte å bringe barnslige, enkle moralske formaninger til folk, som å behandle andre som du vil bli behandlet selv, ikke drepe og alt det der. Å tro på gud hjelper oss indirekte, ubevisst å tro på oss selv. Problemet er de av oss som misbruker det gode budskap til å hjernevaske folk til våres egne fordeler, de av oss som tjener penger på andres naivitet og skylder på at ofrene får skylde seg selv for å være ''dumme''. Adams eple er ikke bare et eventyr, men symbolet på kunskapen - som forgifter oss, blender oss.

Både religion og kjærlighet er gode ting, eller de er det før noen voldtar det til det ikke er mer igjen av det enn kapitalistisk budskap og morderiske handlinger. Så misbruk ikke kjærligheten og la ikke din troverdighet til troen føre til lidelse.

Når alt skjer bak ryggen på deg

Jeg er klar over at jeg er tenåring, jeg er fullt klar over at jeg roter like, om ikke litt mer, som gjennomsnittlige tenåringer. Men noen ganger lurer jeg søren meg på hvor alt rotet kommer fra, når jeg mesteparten av tiden befinenr meg foran dataen, stillesittende på en stol.Det er som om det skjer en eksplosjon når jeg minst venter det, og plutselig er alt bomba utover rommet.

Skjer dette ofte deg?

Om du kunne fått hva som helst til jul, hva ville det vært?

Jupp da nærmere seg jul, og de fleste har sikkert mange ønsker og forventninger, mens andre føler de har alt de trenger. Noen ønsker seg materielle ting, mens andre ønsker seg mer åndelige ting, som en ikke kan få i en innpakket ekse med silkebånd. Mitt største ønske er å finne gaver til de jeg er glad i, gaver som treffer dem i hjertet og som vil ha en ganske stor betydning på en elelr annen måte. Mitt nest høyeste ønske er et tegnebrett, og på tredjeplass kommer lista med alle jeg vil ha drept, tragisk nok. Vi har vel alle en slik liste, hva? Bare innrøm det.

Det uskyldige

I det siste har jeg tegnet en god del følelsesmessige tegninger, jeg savner litt de søte, ikke betydningsfulle tegningene. De har noe barnslig i seg, det å bare eksistere og være uten å bety noe mer enn det det er. Som barn så vi jo ikke på ting som symbolske, og det er noe av det jeg beundrer barn for. De ser enkelt og rett på ting, de ser rett gjennom alle lagene og inn til kjernen, det som ER, og ikke det som ligger bak. Det er noe så uskyldig ved det, på en måte.

Du kan gjøre de mest grufulle handlinger, men gjør du de av det rene hjertets lyst vil samvittigheten forbli god.

Da du trodde stormen var over..

Og du oppdager at det er en bombe plantet inni deg, og det er ingenting du kan gjøre for å stoppe den.

Du får tyde det slik du vil..

When insanity takes over

Vi alle opplever å bli så full av forvirrende følelser at vi rett og slett blit gale for en stund. Det er av den grunnen vi alle burde tenke litt på hvor heldige vi er som ikke får alle ønskene våres oppfylte.. Om mine ønsker ble oppfylte ville jeg vært lobotomert for lengesiden, jeg har disse sviende smertene inni brystet mitt som har vært der i over ett år nå, men noen ganger gir det meg en god følelse i magen av å vite at jeg kan føle smerte. Det er på mange måter et tegn på at man lever, og smertene innenfra kommer fra mentale skader, hvilket tilsier at jeg ikke er visnet innenfra og ut selvom det noen ganger kan virke slik. Folk sier de kutter seg bare for å vite om de kan føle noe, jeg trenger ikke det. Dere fikk nettopp en instruksjon på hvordan å se fantastiskt positivt på ting.. Tenk på det neste gang du gråter: Når du gråter betyr det at du må ha vært glad for noe før du gråt, og det betyr dessuten at du lever.

Hvilke ønsker har du tenkt inni deg som du idag er glad for ikke ble oppfylt?

South park!

South park er en helt utrolig tegneserie, og samtidig så veldig, veldig sprengt. Jeg har sett på det siden jeg var bitte liten, og av alt jeg har sett så er faktisk south park det jeg har lært mest av. Folk vil fra første øyekast tro at south park er no perverst kødd uten mål og mening, men i bunn og grunn er det alltid en hjertevarmende moral bak det hele, og de setter alt på spissen. De sier så utrolig mye iløpet av èn episode, og dessuten er det så vanvittig morsomt. Jeg er glad for å leve i den tidsperioden da south park eksisterer, rett og slett. For alle dere som ikke ser på south park vil jeg anbefale dere å gjøre det, selvom det først kan virke veldig groteskt. Hvilket det er, men det er verdt det for dere som ikke liker slikt ^^

Når stygt ikke kan gå galt

Ja, så jeg kjedet meg en dag, og jeg visste at jeg ikke var istand til å tegne noe bra, så jeg bestemte meg for å tegne et menneske, fordi om jeg gjorde det stygt ville jeg ikke bli sint for det - fordi jeg synes mennesket er en ganske ufin skapning i seg selv. Dermed tegnet jeg meg selv, slik at jeg ihvertfall ikke kunne faile, og resultatet ble en mye penere version av meg. Når jeg tegner meg pen, synes jeg at jeg har vært ganske så snill mot megselv og blir derfor litt gladere i meg også.. Føttene ble alt for små, men jeg øver fortsatt på å tegne sko, så bare slapp av ^^

My fantasy

Du kan bli fratatt så og si alt, men har du først fantasien, så vil ingen kunne ta den ifra deg. Utnytt det.

Løgnaktige tiggere

Hvis du bor i oslo eller har vært der, så vet du at du vil finne en tigger for hver meter du går i mange steder av byen. De befinner seg på t-bane stasjonene, utafor kioskene, langs de befolkede gatene, overalt. De får gratis mat, de får gratis penger fra staten, men det er visst ikke nok, for de skal ja crack i tillegg. Jeg lever på trygd selv, så jeg føler ikke snev av dårlig samvittighet når jeg går forbi en tiggende ''stakkar'', spesielt ikke når mange av dem faktisk har dyrere klær på seg enn det jeg har, når de sitter der med sminke og handleposer rundt seg fra parfymeriet og andre dyre steder. Den eneste punktet jeg synes synd på de på, er fritidsvanskene. De må virkelig ha store fritidsproblemer når de har nok penger til å shoppe, når de velger å sitte på gata om helgene og skaffe extra småpenger istedenfor å bruke litt av pengene på å mòre seg, dra på kino, dra med vennene sine eller hva søren. Jeg forstår de nesten ikke..

Hvordan føler du det ovenfor tiggere?

Av det rene hjertets lyst

Idag var en slitsom dag, og jeg fant ut at gråting også hjelper på ikke bare stress, men kreativitetet også. Jeg klarte absolutt ikke å finnepå noe å tegne før etter jeg hadde grått litt, og jeg ble ganske fornøyd med resultatet selv. jeg skalv en del, så fargelegginga ble litt grov, men dere må bare tilgi meg for det.. Jeg legger ved et nylig skrevet dikt som alltid, for dere som liker det ^^

Når lykken gir deg den kalde skulder

Når lyset har omgjort seg til det evige sorte

Da det faktum at du har klart deg er et under

Ikke gi opp, håpet er ikke borte


Livet er en akebakke

Det er verdt strevet å kjempe seg opp

Selv om aketurene noen ganger er korte

Ikke gi opp, håpet er ikke borte


Ulykken som rammer oss alle

Det hele er en test

Uansett hvor forsiktig vi er så vil vi alle falle

Men vi må reise oss opp igjen for å oppnå det vi vil aller mest


Du kan begå de grusomste ting, men om du gjør de av det rene hjertets lyst vil samvittigheten forbli god

Kuren for kreft! Eller, nesten ihvertfall..?

Kuren for kreft, jeg trur ikke den finnes, men jeg trur jeg har kommet så nær den som overhode mulig. Jeg har siden jeg var bittelita tenk over at alt som smaker shit er sunt, og det som smaker godt er usunt, så når jeg lager noe som lukter spy, ser ut som spy og smaker så sterkt og vondt at tungen nermest er inkompotent etterpå, så må det jo nesten være kreftforebyggende til de grader. Og for dere emoer og selvskadere der ute som skryter over kuttene dere påfører dere selv om kveldene mens dere tenker på hvor sabla dritt livet er: prøv å drikke akkurat denne smoothien som vist nedenfor, then we'll talk.

Har du prøvd å lage ''kreative'' smoothies før?

Hva er dine venner verd?

Noen regner venneverd utifra antall venner, andre regner det utifra kvaliteten på enkeltpersonen, andre regner det utifra begge deler, alt fordi folk er forskjellige. Personelig synes jeg er det er litt trist å skulle bedømme venneverd utifra antall, fordi det går an å ha over femti venner og fremdeles føle seg ensom, rett og slett fordi ingen av de er ordentlig nær deg, eller at de ikke forstår deg helt, eller, du føler det ihvertfall slik. Slik jeg ser det er èn god venn det samme som å være rik, en du kan snakke med som forstår der og som får deg til å legge alt det vonde bak deg for en stund bare for å kunne le av lett hjerte og more deg, leve livet som uskadd, når du egentlig ikke er det.

Gode venner er verdt alt for å ta vare på, jeg husker selv da jeg gikk fra skolen en dag og kom til å tenke på min daværende bestevenn; hva skulle til for at jeg frivillig skulle ''gitt'' henne bort på noen måte? Om jeg skulle fått en pengesum for at hun skulle forsvinne uten spor fra verden, på en eller annen sær måte, eller skru tebake tiden slik jeg aldr traff henne? Jeg fant da ut at jeg ikke ville gitt bort vennen min om jeg så skulle fått flere millioner og et alt for stort hus, nok til å kunne leve resten av livet uten å løfte en sabla finger for å gjøre no som helst for en slant. Kanskje har du, som leser dette, tenkt på noe ala det samme før, og det er da du burde tenke på om du har fortalt venna dine hvor mye de betyr for deg, for jeg fikk aldri sagt ordrett til min hvor mye hu betydde for meg før hu forsvant, ble en annen person og jeg mistet båndet med'a. Noen ganger trengs budskapet å bli sendt ordrett for å kunne forståes fullt ut.

Noe av grunnen til at jeg skrev dette med en tegning av en engel er fordi venner ofte kan bli sett på som skyttsengler. Det er ihvertfall det nærmeste engler vi kommer, som oftest.

Denne tegnet jeg for ei som ønsket en tattovering, derfor har jeg ikke skrevet noe på banneret. Jeg stoler på at tattovøren skriver tusen ganger bedre enn meg, nå får jeg bare håpe hun godtar den som sitt livsvarige merke.

Livet banker på døren

Jeg sitter og river meg i håret, jeg har bestandig visst hva jeg ville bli, og det var dyrlege. Den drømmen ble knust av for høye krav, og det faktum at det er alt for få jobber. Min neste drøm er da å bli psykolog, og etter alt jeg har lest på nettet nå sitter jeg med tårer og en lukt av blod og deprasjon med tanjke på fremtiden. Ikke bare tar det halve livet å bli psykolog, men det er nesten like høye krav som for å bli veterinær, dvs 5,9 i snitt. Ingen er perfekte, alle vet da det? Likevel må man være det for å kunne bli psykolog. Psykologi handler ikke om matematikk, det handler ikke om religion og livssyn eller gym, det handler ikke om å kunne alt om alt mulig rart, det handler om å kunne sette sammen ting i en logisk sammenheng, å jobbe med mennesker, kunne komme seg inn i psyken til andre og forstå - og reparere. Hvorfor er verden så urettferdig? Hvorformå jeg betale 40 000 kroner pr kurs for å samle nok poeng til å bli psykolog?

Hva drømmer du om å bli?

Livets lekser

Det er som regel ikke lett når en du er glad i ikke er glad i deg, eller hvis en du vil bli kjent med rømmer fra deg, kanskje av misforståelse? Kanskje av forakt? En kan ikke alltid få det man vil ha heller, og en kan ikke bli likt av alle. Disse leksene er noe vi alle må lære før eller senere i livet..

Je t'aime toujours

Mais vous ne n'aimez pas

Je pense à tou tout les jours

Mais vous ne pensez pas à moi

Små brune mordere

Ja, så dette er altså skoleveien min hver sabla dag. Jeg går i en sti av døde, nedtråkka, halvspiste spanske morder snegler, og jeg er like intressert i å se innvolla deres åpnet opp og spredd utover bakken som jeg er i mote, hvis jeg skal si en sterk nok sammenlikning. Grunnen til at vi sjelden ser våre norske snegler så ofte lenger er hovedsakelig på grunn av dessa idiotene av no svart-brune snegler, og det forundrer meg egentlig at rasister aldri har brukt de som et utgangspunkt noen gang, egentlig. Dessa sneglene lever for å drepe andre snegler og spise de, så dessa krekene kommer vel til å spre seg som om de var den ariske rasen og hitler fremdeles hadde styringa.. Ingen lys fremtid.

Hva slags tanker dukket opp i hodet ditt imens du leste tegneseriestripa?

I don't jump around when I go to shows, I must be emo!

Akkurat nå sitter jeg og hører på The emo song, hvilket jeg anbefaler dere sterkt til å gjøre også. Den er genial, den beskriver alt om hva det vil si å være en emo, uten å overdrive men ved å få med absolutt alt. Jeg-personen som synger er en emo kid som skriver dagbok xD Sinnsykt genial

Så vil jeg gjerne putte ved et dikt her, bare for å gjøre det. Også fordi jeg ikke fikk skrevet noe moralskt og bra idag..

Når natten puster meg i nakken

Og det eneste som lyser er lykter

Da går du her med meg

For det er ingenting du frykter


Når jeg er helt alene

Og ikke har noen å snakke med

Da går du her med meg

Du gir meg fred


Kulden kan ikke skremme meg

Når du går her med meg

Du er så fredelig og fin

Du er skyggen min

Please make it stop, i'm forever trapped

Jeg tegnet rett utifra underbevisstheta og hjertet mitt idag, det vil si at jeg bare startet med noe uten noen plan i utgangspunktet og lot bildet danne seg etterhvert. Jeg vil helst ikke snakke om hva jeg mente å si med denne tegningen (jeg snakker på en måte med megselv via tegning) rett og slett fordi det er for mye å forklare, det er uintressangt og det er for personelig. Noe annet denne tegningen sier, eller beskriver, er en følelse absolutt alle har flere ganger ilpet av livet, for ikke å snakke om flere ganger i uka for de folkene med mest rotete hoder. Jeg skrev et dikt atpåtil, ikke så bra, men jeg følte at det manglet noe rundt tegningen.

Meningen med livet

Det finnes intet fasitsvar på meningen med livet, nettopp fordi alle mennesker er forskjellige, alle har forskjellige ønsker. drømmer, mål og lyster. Folk blir lykkelig av forskjellige ting. Men, om jeg skulle ha laget et fasit svar med egne ord på best mulig vis på hva meningen med livet er, ville jeg sagt det slik: Meningen med livet er å være lykkelig mens du kan og gjøre det beste ut av tilværelsen. Hva enn som gjør deg lykkelig - gjør det, for hvis gud finnes og hvis han hadde hatt noe ønske, hvis han er så god som bibelen sier, villehans ønske vært at hans skaperverk skulle leve godt. Hvilket jeg ikke tror, jeg skrev det mest til hensyn for dere som er religiøse.

Helt ærlig driter jeg i hva gud ønsker, jeg ønsker å oppfylle mine egne ønsker så godt jeg kan, fordi uansett hva som kommer etter døden, enten det er et nytt liv eller ingenting, så vil jeg aldri kunne leve det livet jeg lever akkurat nå. I morgen får jeg heller ikke leve akkurat som i dag, og bør derfor utnytte dagen og hvert minutt så godt jeg kan. Men ikke ta meg feil, jeg hinter for all del ikke til at dere bør stresse for å gjøre mest mulig ut av alt hele tiden. Tid som har blitt kastet bort med glede har ikke vært bortkastet! Noen ganger er det herlig å utnytte at en faktisk kan sette seg ned og ikke gjøre en drit. Lykke til til alle dere med å finne lykken, kortvarig eller langvarig!

Intet Lys Intet Mørke

Noen ganger tillater man ikke seg selv å føle fordi de vet om konsekvensene. Jeg har laget noen nye dikt som ikke passer helt med tegningen, men som jeg uansett har lyst til å dele med dere som er intressert i dikt ^^ Legger ut ett, så det ikke blir for mye.

Du sier du vil til himmelen

Etter at du dør

For der er alt perfekt

Og ingen ting som før


For i himmelen er allting godt

Og været der er aldri kaldt og vått

Men tenk nå litt med fornuften du har fått

Selvom et sted kan virke nydelig, et sted uten sult og tørke

Intet lys intet mørke


Når du aldri føler kulde

Når du aldri føler smerte

Er det slik du vil leve?

En tilværelse uten hjerte?


Om du aldri blir sulten ka du aldri bli mett

Om intet er vanskelig er intet lett

Du kan leve foruten tanken om himmelen, men du tør'ke

Intet lys intet mørke


Du får tro hva du vil

Men for at våren skal spire må høsten til

Det finnes intet sted uten kulde, smerte og tørke

For intet lys, intet mørke

Dårlige dager

Vi har alle dårlige dager iblant, det er de som får de andre dagene til å virke så mye bedre. Noen ganger trur jeg nesten at gud forårsaker utrolig uheldige ting bare så vi skal tro på han..

Love's in da air

Disse to møttes på topp forumet, de ville jeg skulle tegne dem så da ble det te det ^^ Jeg håper dere ble fornøyd!


Bikjer flest, ihvertfall min, som er en cihahua, er matprostituerte til de grader. Cihuahuaen er i tilegg veldig egenrådig og vikke høre på folk hvis den ikke må eller av hjertens lyst vil gjøre det. Men hvis kommandøren derimot har mat vil den straks bli lettere å ha med å gjøre. ''No shit if i do stuff for you without gettin' anything for'it!''

Haru hund?

Ta godt vare på fantasien din

En dose fantasi hver dag er sunt for kropp og sjel, mangel på fantasi kan føre til seriøse problemer og en trist hverdag.

Dette er altså det jeg føler når jeg jager fugler. Tenk på hvordan du så ting som liten, var ikke alt mye mer fargerikt da? var ikke alt så mye morsommere? Noen av dere som leser dette nå kunne sikkert snakka med trær og få for dere at gulvet var varm lava, eller at foreldrene deres var grusomme monstre som før eller siden ville gjøre et eller annet grusomt med dere etter en veldig lang plan de hadde lagt. Mange glemmer denne fantasien og legger den bak seg, og man ser jo hva det gjør med folk. Man kan jo bare se på de pissforbanna 30åringene som en aldri får sett smile, for eksempel. Så husk, ta godt vare på fantasien, og bruk den!

Uten deg - da er det bare meg

Alle, absolutt alle opplever denne følelsen en eller annen gang. Å være rent neffor, innenfra og ut, være så tom inni seg at det er som om man kan kjenne vindpustene suse gjennom seg. Det intressange ved denne følelsen, tristhetsfølelsen, er at det er den eneste følelsen som finnes som er 100% ren og fullstendig ekte. Grunnet akkurat det kan man faktisk bli litt avhengig av å være lei seg en gang i blandt, selvom det høres veldig utrolig ut.

Har du mistet noen du er glad i?

Verden er tøff nok som den er, om du ikke skal sloss med degselv

Ikke la dårlig selvtillitt ødelegge for deg når du har så stort viktigere ting å tenke på og bry deg om. For å overleve i en kald verden med så mange bitre mennesker, må en være glad i segselv på en eller annen måte. En liten dose ego er alltid sunt, det bidrar til å vite hvem man er, og forså å kunne uttrykke den personen, være orginal og kunne bli glad i den personligheta man stråler ut.

''Utseende er ikke alt'' hører jeg mange si, og det kommer ofte ut fra munner som innerst ikke mener det. Mange er utrolig misfornøyde med seg selv fordi utseendet deres ikke står opp med kravene de har. Men tenk nå litt på det du har inni deg, hva venner sier om energien du sender ut, de gode tingene du gjør; Teller ikke det også?

Ditt verste mareritt, de beste morderne

Jupp, jeg snakker selvfølgelig om doktorer. De som har makten til å gi deg feil medisiner, kunnskapen til å få deg til å ta dem, og bitterheten til å utføre livsfarlige feil.

Shinra, shinra shinra. Alt for søt til å være en doktor egentlig, men i Durarara er han det ^^ Nesten umulig å få lagd et ordentlig creepy bilde av han, men bare det overentusiastiske fjeset han har gjør det en smule creepy bare det. Skulle ønske det fantes doktorer som han :3

Jeg skulle til å begynne med bare tegne en gal doktor, men jo mer jeg tegnet, jo mer lignet det på shinra, så da ble det til at jeg tegnet han likevel.

Romantiske komedier

Dere vil ikke tro hvor mange ganger jeg har sett en film på teven, av nysgjerrighet sett hele filmen, gor så å søke den opp pånettet for å finne ut hvorfor de sendte en 18+ film så tidlig om kvelden i helgen, bare for å finne ut at den hadde 11 eller 12 års grense. Jeg har også sett en del 18+ og 16+ filmer som ikke er fylt med ''pornografi'', men jeg har søren meg nesten aldri sett en 11+ eller 12+ film uten at minst en fjerdedel av hele filmenbestår av folk som har seg og uforklarlig patetisk drama som den kunne holdt seg uten. Det er dessuten ofte voldtekter i de filmene, på det groveste og greier.

I 16+/18+m filmene er det som oftest bare veldig mye blod og lemmer som flyr vegge mellom, folk som dør, men ærligtalt så synes jeg nesten voldtekt er verre enn noen som dør i en film, om den personen så dør på den måten at han eller hun blir revet opp på kryss og tvers og får livskiten gnidd utover veggene. Mye bedre enn alt klisset og.. Ææh..

Her om dagen så vi også en film på skolen som hadde mer enn nok klining og sex i seg, og det regnes tydeligvis ikke som pornografi fordi man ikke ser kjønnsorganene..

Hvilke filmer liker du best?

Har hver en stjerne en betydning?

eMan snakker jo mye om stjernetegn og horoskop og slikt, og om hvordan verdensrommet forandrer seg og hvordan det påvirker oss. Det skumle er jo at stjernetegn som oftest stemmer, når man leser om generell personlighet. Hva tror du stjernetegn? Hvilket stjernetegn er du født i? Og stemmer ditt stjernetegn med deg?

Dette er en tegning av Izata Orihara, fra den japanske tegneserien Durarara! som jeg vil anbefale dere alle å se ^^


Je t'aime toujours..

 Je t'aime toujours

Mais vous ne m'aimez pas

Je pense à toi tout les jours

Mais vous ne pensez pas à moi

Bildet er tegnet med sketchfu, så det er ikke all verdens kvalitet på det, men enkelt er ofte det beste, synes jeg. Diktet skrev jeg forresten selv for de som lurte.

Mc.Donald's mat, søppel?

Mange lurer på hva det egentlig er Mc.Donald's lager maten sin av, og de hevder det er storfe kjøtt. Problemet er bare at storfe blir fòret med søppel, bokstavelig talt. Kan dette være noe av grunnen til at munnhygienen til fiolk flest er dårligere enn hundens? Lite trolig, men en morsom tanke uansett ^^

Ett skritt nermere dødens affære

Idag ble jeg bedre kjent med programmet kalt PaintTOOL Sai ver.1, som er et awsome tegningsprogram. Det er uhyrlig enkelt, og det er derfor ganske begrenset for hva du kan gjøre, men det er noe av det jeg liker best ved det. Det kan fåes gratis ved å google det opp, og det tar ikke mer enn et minutt å laste det ned og gå gjennom setup ^^ Jeg har tegnet megselv som tegneseriefigur ettersom jeg tegner tegneseriestriper med meg som gjenganger karakter. Jeg legger ved et dikt også, for de som er intresserte i det ^^

Jeg skrev diktet sett utifra øynene til en som nettopp har hoppet og tatt livet av seg. Fudge erfaring, innlevelse går også.


Ett skritt nærme dødens affære

Det var så vanskelig å la være

Og tro meg, jeg angrer slik

Jeg har funnet ut at alt ikke handler om å være rik

Etter jeg har sett livet i revy føles det ut som om jeg vet alt

Ikke sånn som jeg følte meg før jeg falt

Eller bør jeg si gikk

Jeg så ikke alle fordelene med livet som jeg fikk

Livet mitt

Jeg tror jeg alt savner det litt


Venninnen min Gisken har bursdag idag! ^^ Sjekk gjennom bloggen hennes og legg igjen en liten hilsen!

Hvem er du?

Du har dine medfødte sider, men når alt kommer til alt er du ingenting annet enn det du gjør deg til, og hva du lar andre gjøre deg til. Du møter mange valg gjennom livet som vil være svært avgjørende på hvordan resultatet av degselv vil bli, og når vi ser enkelt på det er det to veier du kan velge mellom. Når du velger, burde du tenke på dette; Folk tror at det er tøft å velge den kaldblodige veien, sannheta er at det er den barmhjertiges vei som er hardest. Vil du være en sterk person, eller en svak en? Ingenting som er verdt å kjempe for faller seg enkelt.

Bombedrama i oslo

Jeg mener ikke å si at jeg ikke bryr meg om det som skjedde, for jeg gjør det, men da det var direktesending klarte de å få alt til å høres så på tryne kjedelig ut ved å si en lang, drøy ''eeeeh'' etter noen få eller hvert ord. Typisk tevefolk. Og de spurte snørrogførti personer om det samme spørsmålet, og alle sa det samme, bare at noen formulerte seg litt annerledes

The screameow cats and the immortal monster

Katten dere ser nedenfor drepte engelen som skulle hente ham, dermed ble han gal - og udødelig. For alltid vandrende på denne jord, på jakt etter alt med slående puls så han kan rive invollene ut av det og suge til seg sjelen.

Dette er altså et emo katteband, screameow cats istedenfor screamo :3

Graviditetens grove sannhet

South park vs Paradise hotel

Dette skjer alt for ofte, si meg, hvorfor er det ikke fler som ser på south park? Javel så ere en smule sjukt, men sålenge man ser på south park på dag tid så får man ikke de mest perverse episodene. Jeg trur ikke det er så mange som klarer å se moralen i det, fordi mye av det er politisk pluss at det kan være hardt for noen å se noe som helst logikk i noe så blodig og perverst som south park.. Men altså.. Paradise hotel er nesten litt mer perverst på noen punkter, pluss at det er ekte personer som bedriver galskapen og ikke papirfigurer og animasjoner. Hvor er det denne verden fører hen?

Mote og kjønn

There's a sucker born every day, and the airhead's all over.

Ærlighet suger

Ja, så jeg har vært på ferie i 2 uker. På den tiden fikk jeg lagd 5 verk, som jeg nå vil legge ut i forskjellige innlegg ^^ For ordens skyld. Denne handler om det kjente ordtaket ''Ærlighet varer lengst'' hvilket ikke alltid er like sant.

Suck out the juice

En ved navn Amy ba om å få se en colibri, her er den. + noen tips til hvordan å tegne en ^^ Litt vel vanskelig å se siden printern ikke er av beste kvalitet, men det er synlig.

Alle burde ha selvironi

Ved hjelp av selvironi og et hint av sadisme kan en komme seg utrulig langt, og det er de tingene som har holdt meg oppe fra å krepere. Bare et hint for alle dere der ute ^^

Skjebnen spyr regnbuer

Trur du på skjebnen? Selv trur jeg livet og verden er oppbygd som et kåseri; med en rød trå gjennom det hele, men at det går mange veier ut til alle sider gjennom den tråden, selvom det henger sammen. Jeg tegnet to tegninger som dere ser, og strekene ble veldig hemma mange steder fordi blyanten min gikk tom, og den nye blyanten hadde like dårlig hold som ryggen til en 90åring. Den knakk hele tiden og svaiet frem og tebake, så..  åper dere ble fornøyd ihvertfall.

The damned people with reserverte plasser in helvette

Syndernes klan, ødeleggerne av privatliv, en av de gruppene folk som gir deg lyst til å teipe igjen døra og sette ute en matte med en ugjestfri tekst på og aldri åpne opp døra,  jeg snakker selvsagt om jehovas vitner. De nermest ber om juling der de kommer uinvitert til deg med spørsmålene sine og kunnskapene de egentlig har null peiling på, men som de har blitt bedt om å si videre av den en elelr annen som først hjernevasket dem, og som ikke kan gi svar på noe som helst som ikke står i dems fasit. Dette er en episode som skjedde meg en gang da jeg satt og hadde det travelt med onlinespill. Heldigvis for dem var jeg ikke en veltrent massemorder, da ville antakeligvis denne tegneseriestripa blitt mye tøffere.

Hva med et ''takk''?

Du har sikkert opplevd noe av det samme, eller vært en av partene som lager denne uendelig lange diskusjonen. De oppstår som ooftest på facebook i kommentarboksene på bildene, hvor alle på bildet må dele med de andre at de ikke syntes noe om dem selv på det bildet bare så det er klart for dem at de ikke er fornøyde. Så går de over på å krangle om hvem som er styggest, også prøve å få hverandre til å forstå at alle er penere enn demselv.. Av alle ting vi kunne diskutert med taleegenskapene vi har..

I'll attack when you least excpect it

Grunnen til at det ikke er no blod på dette bildet er fordi det er før amor har gjort jobben sin. Utrulig at jeg i det heletatt klarte å tegne etter å ha døgna.

Politikere kan virke som 2 klassinger

Jeg satt og så på teven forleden dag, og så noe veldig lignende hva jeg tegner her. Det gikk ikke akkurat slik, men nesten helt likt, faktisk.. Blondien her snakket i munnen på intervjueren og den andre fyren.. HELE TIDEN og ville ikke la noen få argumentere mot han eller få si ferdig sine argumenter, det var rett og slett flaut

Finnes det noe verre enn moderne pop musikk?

Dette her er vel min tilstand ca hver dag nå i sommerferien. Jegs tår opp, setter på radioen og setter i å tegne.. Men jeg klarer bare ikek holde ut denne dritten de kalelr musikk som blir spilt 24/7 på hver eneste Piip!ings radiokanal. Enda verre er nesten stillheten iblant også. Jeg får vel se å brenne meg noen bra cd'er..

Døden er ikke så verst

Jeg har drømt at jeg har død og tatt selvmord utallige mange ganger, og til den store overraskelse så er døden usedvanelig behagelig, ihvertfall i drømmene. Smerten varer jo bare en kort stund medmindre man dør på en ikke så plutselig måte, selvsagt ^^ Når du drømmer at du dør betyr det at du har hatt, har elelr kommer til å få store forandringer i livet :3

Printer fra helvete

Jeg hater teknologi.. Jeg lagde 11 tegninger en gang hos pappa, for jeg øagde et fargeleggingshefte til lillesøsknene mine, men så finner jeg ut i dag at bildene hadde blitt.. Vel.. ØDELAGT da de ble printa, av null grunn.. Arkene lå riktig inni osv. Vet ikke hva som skjedde.. Men her er de tegningene som ikke ble fullstendig ødelagt. *sukk*


Ja, det er et marsvin..  Bildet er feil vei så er vanskelig å se, i og med at tegningen er halvveis borte.

Skitne fantasier

Det er nå vitenskapelig bevist at det å fantasere andre folks død (til de du ikke liker, selvsagt) faktisk er sunt for deg.. Så la fantasien vandre! :3 Bare ikke del den med hvem som helst.

Jenter og gutter

Noe av det jeg misliker mest i livet er at gutter har mye lettere for å oppmuntre jenter enn det andre jenter har. Det har faktisk hendt flere ganger at jeg har brukt en hel dag på å få noen i bedre humør, lagd kake, og likevel ikke fått vennen min glad igjen. Men så dukker denne gutten opp, gir en blunk, et vink eller et ''hei'' så ere gjort. Det er nesten så jeg mister all lyst til i det heletatt å prøve å muntre opp andre.

Lukas, katten med ljåen

Jeg lagde en tegning tidligere som jeg kalte de tre stadier, og der var det blant to andre mannen med ljåen tegnet i min version. Tegnet han også der han spilte instrument sammen med engelen, og nå tegner jeg ham i katteform med navnet jeg endelig har bestemt for å gi karakteren :3 Lukas, selvom det ikke betyr noe som helst. Kunne kalt han Jericho som betyr den som går alene, men av en eller anna grunn syntes jeg Lukas passet bedre.

Sweetness gone bad

Please don't feed your pets with candy. And please don't do harassment against them. Or they will drive out of theyr mind and go for theyr revenge.


Let me rip your heart out

Kittens love hearts ^^ Tolk tegningen som du vil. Greia er at jeg ville tegne et hjerte bli revet fra hverandre, men har ikke så mye igjen av rødblyanten min, så jeg tegnet hjrtet inni kjeften på en sinnsvak katt :3 problem solved.

Forsiktig med hva du ønsker deg

Forsiktig med hva du ønsker deg, for du kan kanskje få det, som det heter. Om ønsker ble oppfylt ville jeg nok aller oftest ønsket at jeg ikke ønsket det første ønsket trur jeg.Jeg er sikker på at noen av dere også ville gjort det, om dere tenker dere om ^^

Livet er så utrolig mye enklere når..

Når en ikke bryr seg om hva alle andre sier. Man kan ikke stille til alles krav uansett, selvom en kanskje vil det. Come as you are så får de andre enten take it or leave it :3 Det er nok problemer og stress i verden som det er, så hvorfor lage fler?

Om du hadde hatt din verste fiende i din hule hånd..

Ville du gjort slutt på ham en gang for alle? I noen forhold er fiender avhengig av hverandre. Jeg så en film på skolen her om dagen, den kalt MegaMind, en veldig klisjèfylt film egentlig med en superskurk og supermann, men i denne filmen klarte faktisks kurken å bli kvitt supermann. Det endte med at han fikk et helt bedritent liv uten mål og mening, han fikkr ett og slettf ritidsproblemer, og måtte få en ny fiende for å kunne leve et ålreit liv.

Snørrunger kan ikke lage grøt


Death by heart

Noen ganger er et valg en tar, andre ganger ikke

Gettin' away with murder..

Hahah, jeg så på en video forleden, eller, lyttet til en sang av Izaya Orihara fra Durarara. Jeg leste kommentarene og noen hadde skrevi ''Why isn't there guys like him in reality?'' Responsen på dette var ''Because they're in prison''. Hvilket fikk meg til å tenke på hvor mye galt Izaya faktisk har gjort og sluppet unna med det med hjelp av diskrè taktikk. Den perfekte morder, altså.

U called the police?

Ville bare prøve å tegne antrekket ^^

Forskjeller mellom personer og karakterer

Dette skjer hver gang vi fårinn prøvene. De smarteste elevene setter seg ned med hodet ned i hendene, skuffet over 5'ern eller 4'ern de fikk, når de forventet en 6'er.. Mens 3'er elevene jubler over 4'ern sin og skjønnerikke hva det er 5-6'er elevene syter over.. Det går ann å ha for høye forventninger ovenfor seg selv.

''Endelig'' er sommeren her

Helt usynelig

Så jeg var på vei hjem fra skolen, da jeg gikk forbi ei jente jeg snakker med på nettet, og hun legger ikke merke til meg.. Så jeg sier det til hu på nettet, og det kommer frem at hun ikke la merke te meg i det heletatt, selvom jeg var kledd i lyseblått, hadde buste hue OG stirret på henne. Hu er god..

Splitter nye bukser! Røverkjøp, eller..?

Jo så har det seg slik at bukser ikke alltid passer like bra når du sitter som når du står. Det var moren min som klagde på dette før idag ''Setter meg ned så går buksa bare rett inn og gjør så jeg ikk får puste! > <''

I wanna play a game

Dette var en hendelse som skjedde for et år siden eller noe rundt der ^^ Karakterene er meg og Esther

Flying mistakes

Min venn Soleil ga meg i oppdrag å tegne denne lille skapningen som dere ser, hvilket er en litt spesiell superhelt-hamster ^^ Bare fordi man er litt spesiell betyr det ikke at man ikke kan være hvem man vil? ''Who said, who said i can't be superman''..xD Tusentakk for inspirasjon! :3

Scene stil og perspektiv

Jeg fikk beskjed av ei venninne kalt elena om å lage en scene jente.. Så jeg gjorde det, og jeg bestemte meg for å lage en liten utfordring for megselv ^^ jenta skal være bøyd fremover, og armene er strekt bakover. Jeg klarte det ikke så alt for bra, men en del bedre enn jeg hadde forventet ^^ Hva syns du om fargekombinasjonene?

Søtt eller motbydelig?

Du kan ikke si at noen har dårlg musikksmak, du kan ikke si at noen har dårlig stil, fordi alle ser og smaker forskjellig. Det eneste vi kan være sikre på er at alle med godt syn ser de samme fargene.

Motsetninger i musikalsk harmoni

Noen ganger kan fienden din være den viktigste du har

17.mai er bare en dag

Så jeg satt inne i hele dag, rett og slett fordi jeg ikke torde å spørre om jeg kunne bli med ned te byen. Så jeg har megselv å takke. Jeg fikk lagd hjemmelaget iskrem idag med mørk, halvmørk og hvit sjokolade i ^^ Står i frysern og venterpå å bli ferdig. Så har jeg fått laget en tegning, såklart.


Lollipop panda

Tegnet for Cilje ^^

Hvem er det du vil være?

Bildet kanbestå av 3 faser, en historie eller et symbol. Det kan være du begynner som en lettsinnet person som ønsker alle godt, før du utsettes for en grusom ulykke du aldri fortjente, og blir en kald person. Senere vil du  se tilbake på de gode personene og misunne dem hvor de rydder opp i kaoset du har lagt bak deg, eller kanskje vil du tenke at det som skjedde deg før eller senere vil skje dem.

Kontraster funker best som team

Noen ganger hender det at to personer helt forskjellige fra hverandre kan funke mye bedre som et team enn to veldig like personer, sært nok.

Disparaître, disparaître..

Alle har dager der de skulle ønske de aldri ble født


Ja jeg kom plutselig på at jeg ikke har lagt ut tegneseriene jeg lagde til avisa mi for lengesiden, på skola ^^ Alt er egendefinert, ikke kopiert :3

Jordbæret på toppen

Om en skulle si et fasitsvar på hva meningen med livet er, så ville det vert å finne glede i alt man gjør, og bidra med det lille extra og kunne være stolt av det etterpå. Det er de små detaljene som utgør den store forskjellen ^^

Uforglemmelige øyeblikk og blandede følelser

Dere får nesten tolke det som dere vil selv

Do you wanna play?

Jahm sorry jeg ikke skrev under på den der.. Gjør det heller her for jeg gidder ikke kjøre'n gjennom printern en gang til: Hanna 01/05/11

Her er en mislykka ting jeg ikke ville ta bilde av før den ble fargelagt

Sant Peter gjør en dårlig jobb

Som dere ser har det kommet inn en person til himmelen som garantert ikke skulle være der. Dette er begynnelsen på et kaosfylt himmerike med omtrent de samme nyhetssendingene som her nede på jorda ^^

Prøver og prøver men får det aldri til

Jeg skulle egentlig tegne megselv trø en knit inn i kjeften tvers gjennom hue, med en psycho grimase.. Men for å få tegningen mindre komplisert, og litt mer søt enn ekkel, blei det en reve version av megselv der jeg prøver meg på selvmord men ikke får det til ^^ Ikke det at jeg har prøvd, eller vil prøve, jeg ville bare få tegna noe med en god del blod og tårer så jeg fikk ut de dårlige følelsene idag. Og det mest perverse jeg kom på var det bilde.. Så det ble til en suicidal rev ^^

Til cilje ^^

Moder jord, nyt rosene mens du kan

2012 vil ta knekken på henne ^^ Og om ikke det er sant, vil drivhuseffekten gjøre det. Og om ikke DEtb skjer, vil menneskene gjør det på egenhånd :3 Så det er bare å nyte det som er igjen så lenge det varer ^^

Støt vil bare ledes gjennom skittent vann, og ild vil bare brenne gjennom skitne sjeler

Hun kan se gjennom din sjel, hun kan dømme den, hun kan brenne den.

Det vesentlige er usynlig for øyet, du kan bare se riktig med hjertet

-Folk har ikke samme slags stjerner. Fpr dem som reiser, er de veivisere. For andre er de ikke annet enn små lysflekker. For de lærde blir de til problemer. For min foretningsmann var de gull. Men alle disse stjernene er stumme. Du derimot, vil ha stjerner ingen andre har. Du vil ha stjerner som ler..

Det er et sitat fra boken ''Den lille prinsen'' opprinnelig kalt ''Le petit prince'' etetrsom den er skrevet av en fransk forfatter. Det er verdens tredje mest solgte bok, og passer for folk i alle aldre ^^ Sterkt anbefalt bok, med mye nydelig filosofi i seg :3 Den er skrevet av en fransk pilot som en gang styrtet iløpet av krigen, Antoine de Saint Exupèry

Schoolgirls gone wild

Lærerne skulle bare visst hva elevene bedriver fritida med etter skolen ^^ Eller.. Nei, glem det.

Noen kommer til å bli flådd

Vel, som dere ser er det Izaya Orihara igjen, men denne gangen på samme bilde som Shizuo, hans yndlingsoffer. Nei, han kommer aldri egentlig til å skade han ordentlig med den kniven. Han lager bare små, irriterende sår og rifter i klærne for å toppe verket sitt. Han er den plagsomste duden i hele Durarara serien, og shizuo er en utrolig sterk fyr med agressjons problemer, og som hater Izaya over alt i verden ^^ Aldri får han slått den irriterende dusten heller, for han er for diskrè ^^

A flying cat of misfortune

Jupp, dette er Izaya Orihara fra mangaen Durarara ^^ Min yndlingskarakter. Jobber i noe over en time på denne

Like som to dråper. Eller ikke..

Som oftest er ikke søsken like, i mange tilfeller de faktisk det tvert motsatte fra hverandre ^^ Men likevel er det noe likt ved dem, på en eller annen måte. Og er det ikke noe med personligheten eller utseende, så er likheten en av foreldrene begge kommer fra :3

Ingen kommentar

Ikke mye å si idag heller.. tegnet på datan ^^

Evil laughter, dark happiness

Tegnet bare noe på datan idag. Må pugge 50 sider samfunnsfag så fikk ikke mer tid, du kan også se på hvordan tegningen blei laga :3 Er gøy å se på ^^

U need someone to do the dirty work for ya?

Skal du ha noen til å forsvinne på mystisk vis? Denne karen kan muligens være løsningen :3

Lurt på hvorfor rød symboliserer kjærlighet?

Et nytt syn på forelskelse ^^

Nedstirring på bussholdeplassen ^^

Jah, idag hadde jeg null lekser å gjøre (skal gjøre siste lekse imårra) så jeg tegnet en god del ^^ Både på msn, og Men ingen på ark for hånd, så her har dere noen fine bilder å glo på ^^

Her er bilder jeg tegna på msn, av meg som stirrer ned to forskjellige folk på bussholdeplassen ^^

Likegyldig Piip!skap

Jah, så jeg bestemte meg for å tegne en ny tegning idag. Og legge ut fire bilder av den, bare for å virke litt mer intressang, sier vi. Jeg har egentlig tegnet en tegning FØR denne, men den ble så mislykka, og jeg ble så deppa av å se i tegneboka og finne den mislykka tegninga på siste side hver gang, så jeg måtte bare tegne noe nytt. Jeg skal før eller siden legge ut den andre tegningen også, så snart jeg har giddi å fargelegge den ^^

Bleeding song

Sorry for at det er mest data-tegnede tegninger fortiden men jeg fåkke tid til annet ^^

Le petit prince

Fikk i fransklekse å lage en illustrasjon til Le petit prince. Her var det jeg kom fram til ^^

Naturens små under forskitner de uskyldige øyne

Un artiste sanglante

Sanglate? Moi? Oui! :3 Le sang symbolise l'amor

Blodig lykke

Vel, i vinterferien var jeg hos gudmora mi. Uten kamera. Jeh.. Så jeg fikk ikke tatt før og etter bilder av tegningene jeg laga der ( det blei to stykker, som dere ser ) m,en jeg prøvde å ta et før-bilde med webben til ene datan dems, og det blei flaut dårlig, men uansett. Legger det ut bare sånn for å svi øya ut av øyehulene deres, sånn på gøy.

Der seru hu har revi istykker det som en gang var kjæresten til han hu har i armene, ingenting slår et lite barns fantasi og innlevelse ^^

Ta det piano

Var den finest i svarthvit eller fargelagt synes du? :c

Vi går inn i kaninens år

Heil mich! Angst mich!

Det er noe grusomt i alle, det er bare få som viser det

...Og dette er en ærlig katt isåfall ^^

Aim bækk! ( legg til et forslag til hva min neste tegning skal være. Den med det beste forslaget blir nevnt på innlegget :3)

Datan min sine usb-porter blei herpa.. Rett og slett. Og siden jeg har bredbåndsnett, så har ikke jeg fått plugget inn det, og dermed ikke fått gått inn på bloggen og lagt ut bilder. Så jeg legger nå ut bildene jeg ikke har fått lagt ut ^^ Fått ny stasjonær nå, så jeg blir med aktiv nå antarjeg


Og ja, det der er hunden min som spiser påp mensturasjonsbinda mine..

Forslag til hva min neste tegning skal være?

Pink dragon

Jah, så blei det et før og etter bilde.. Ikke nevn det ene øyet, det ble hemma men jeg klarte bare ikke fikse det

Søt kjøkkenhjelp eller bare enda en som vil ta igjen for alle innlegga mine du ikke har lest?

Før og etter bilder, men dere fårikke se bildene etter hu har gjort no med kniven ^^

Blødig dårlig nettverk

Så, nettet var for dårlig te at jeg kunne legge ut bilder.. men idag hadde jeg flaks ^^ Tok meg noen timer å laste bildene

I fyr og flamme

Jah, så da nermet det seg jul igjen > < Stressende med julegaver, så jeg har ikke tegnet så altfor mye, men har klart å tegne noe ^^

Hva synes du? Hva kunne blitt gjort bedre? Kommenter og kritiser! ^^

Endelig tebake!

Jeg har vært uten nett i ca 3 uker, og låner nå min bestemor's telenor bredbåndsnettduppedings så jeg kan si hei til bekjente og legge ut de siste tegningene mine ^^ Jeg har hatt det travelt tross til at jeg ikke har hatt nett, og har ikke tegnet så mye, men det er noe ^_^

Psycho fool

Det er en stund siden jeg la ut en tegning nå, dette kommer av at jeg har det travelt for tiden ^^ Men her har dere en tegning av meg som en 100 ganger penere anime-aktig figur ^w^

Bad santa and a ny tegnebok

Da har jeg fått ny tegnebok! Europris ftw ^^ Her er en nisse som ikke bare er snill

Durarara! Izayaa :3

Jeg ser på en ny serie nå som heter Durarara, kjempetøff serie ^^ Har tegnet yndlingskarakteren min derifra ( Izaya ) på siste arket som var igjen i tegneboka mi. Om noen kunne hjelpe meg med å gi adresser til gode bokhandler/kunstforetninger her i oslo hvor jeg kan få kjøpt en ny, god tegnebok, ville det vært til stor hjelp :3

The ballerina of death

Jah, så har jeg fått lagt ut noen bilder nå som jeg har fløtta ferdig og fått tebake kamerabatteriladern min ^^ Av de 3 tegningene jeg lagde de siste dagene hos pappa, var ballerinaen den beste etter min mening. Si noe om hva du synes?

Ingenting går som planlagt

Som sagt, ikkeno går som planlagt.. Flyttinga går jo te helvete, blir utsatt hele tida osv.. Alle tinga mine er i flyttelasset, inkludert kameraladern, så jeg får ikke lagt ut nye tegninger på kanskje en måned, om jeg er heldig 2 uker. Så da vet dere hvorfor jeg ikke legger ut fler tegninger på en stund.. Ble nettopp ferdig med den nye tegninga og skulle til å ta bilde, da det kom opp ''low battery'' melding, så typisk :c Men jaja det ordner seg ^^ Tror jeg

Den lure katten

Så jeg lagde en tegning idag, har 5 sider igjen av tegneboka. Spørsmålet mitt er, synes du det ble finest med eller uten fargelegging? Og hva kunne jeg gjort bedre på øynene? ^^

Pikachu likes to be rough

Jeje jeg har jo aldri no intressangt å skrive på bloggen. Er jo nesten ingen som leser den uansett

Et bilde av den tøffe siden av Pikachu ^^


Har bodd hos pappa i  4 dager nå og er sliten i både hodet og kroppen xO Er sørenmeg 3 unger her og er aldri fri

Fikk laga en tegning mens jeg hørte på ungene skrike og bable ihvertfall ^^

The angel of death

Denne helga blir travel, har endel lekser å gjøre og 2 prøver og en stil å pugge til mandag, fikk pressa inn en tegning mellom all jobbinga > <

Samara, er hun virkelig bare skummel?

Du kjenner nok til henne, jeg har sikkert forandret litt på henne men.. Øyenfargen hennes var f.eks blå, og ikke rød. Men uansett. Tegnet den da jeg var rimelig trøtt ^^ Hun er vel ganske søt, egentlig?


Bad kittie, bad

Jeg øver meg altså på å tegne katter, så jeg kan lage en tøff katte-tegning te broren min ^^ Krever en del øvelse, som dere ser. Øvelse gjør mester, harjeg hørt :3

Tegne ferdig boka, nya?

Jeje, jeg har sånn 11 sider igjen av tegneboka jeg fikk forige jul, og prøve rnå å fylle hele boka med tegninger før jeg starter på en ny ^^ Skal ønskemeg ny tegnebok blant annet te jul, det blir en ny start på tegningene ^^

Sasuke kittie

Jeje måtte bare prøve. Nesa blei litt skeiv, men det er ingenting å gjøre med > <  Hva annet synes dere jeg kunne ha retta på? ^^



Det tok meg lang tid å legge ut dette, for det nektet å laste seg opp.. Jeg måtte først laqste det opp i arkivet, forså å posten, men så endelig fikk jeg det til ^^ Se blikket, og det der er bare før han spiser sjokoladen :3

Tegninger av min venn Oline

Oline sine ^^ Hva synes du?

Playboy goes dangerous

Jeh jeg bare måtte ^^ Watch out, kawtinger. She's got a gun

To svært forskjellige ting skaper noe fint

Intet hat, intet kjærlighet. Ingen krig, ingen fred. Uten bråk, ingen ro. Om folk kunne akseptere hverandres tro og tanker, ville verden blitt et bedre sted for veldig mange, om vi bare kunne innse at variasjon og ulike tanker er en del av verden, som ikke kan forandres ved hjelp av vold og tvang

Å sette bokbind på bøkene er ikke bare bare

Jaja så jeg la ut bilder av bøkene mine, jeg tenkte det hadde noe med tegninger å gjøre ettersom jeg har lagt litt extra arbeid på forsidene ^^


Ja, så var det tilbake til den vanelige hverdagen og leksene.. Det blir jo kjedelig med ferie i lengden, så jeg for min del er glad for å begynne på skolen igjen ^^


Jeg skulle egentlig lage en dark-wolf guy, men det forandra seg stadig etterhvert som jeg tegna, og det endte med en reve-gutt ^^ Jeh, ca eneste gutten jeg har tegna på eget ark i tegneboka mi

Dark blondie

Jeg lver meg litt på antrekk :3 Har ikke så mye å skrive på hvert bilde jeg legger ut, så er  sjeldent så mye beskrivelse om bilder ._.

Kremen av søthet

Jeg fikk bare lyst til å lage en søt tegning for engangs skyld ^^ For hva er vel søtere enn kattunger? :3

Hva får du hvis du krysser en drage med en..

Tipper du ikke har sett så mange av disse flygende rundt omkring? Jeg er veldig glad i rever som dere sikkert vet, så jeg lagde en slags revedrage :3 Tenkte det ville være litt orginalt

Mine Sketchfu tegninger

Så her la jeg altså ut alle tegningene fra sketchfu jeg blei mest fornøyd med. Det blei visst etpar bilder, så inlegget blei ganske stort ^^

Ulven i svart og hvit, på en regnværsdag

Det regner og regner her i glomfjord, som det alltid pleier.. Så jeg tenkte jeg skulle øve meg på å tegne ulve ansikt, for det er jeg ikke vært så altfor god på ^^

Søtt og blått

Du kjenner henne kanskje igjen fra mitt forige innlegg, jeg fikk etpar kommentarer på msn som beskrev henne som litt ''rar'' og ville tegne en hel tegning av bare henne ^^

Min første tegning mens jeg er i glomfjord

Siden jeg har dratt hit til glomfjord har det vært så mye stress med unger og turer til fjellet osv, så jeg har ikke rukket å tegne så mye. her er altså den første tegninga mi mens jeg har vært her ^^ Hva synes du?


Jeg trenger vel ikke skrive mer om tegningen

Jeg gjorde mitt beste D:

Her har jeg tegnet gisken.. ^^ VÆRSÅSNILL Å IKKE DREP MEG ER DU SNILL > < Med sukker på..
Jeg gjorde mitt beste, men føler ikke at den blei bra nok > < Jeg håper virkelig den blei fin nok o_o
-Ikke drep meg ^^


Jejeh har begynt å tegne en tegning ca hver dag nå, blir mange innlegg alt i alt. Her haru katteheksa ^^

Og ikke kritiser skoene, jeg suger på sko.. Jeg skal øve, lover D:

Månen og prestekrageenga i den blodrøde natten

det er et litt rart perspektiv i dette bildet, det skal altså forestille månen som skinner over en eng av prestekrager..

Ja, jeg gikk så langt å tegne non som tegner..

Rosa hår og røde øyne, synesdu det var et bra fargevalg? Jeg er ikke helt sikker selv på hvordan jeg velger farge kombinasjonene..

Such a lonely day..

Jeeh så idag regner det og jeg er aleine hjemme med fritidsproblemer. Fikk tegna noe i det minste, hadde vært fint å få vurdering så jeg vet hva jeg må rette på til neste gang

Og vet noen om et program man kan lager videoer med UTENOM windows moviemaker? ( windows moviemaker er Piip!ed up så kanke bruke det..

Ny header ^^ Hva synesdu?

Jah.. Hva synes du?

Catgirl og copycat

Disse to tegnet jeg på søndag, den 11/7, men jeg fikk ikke tid til å legge dem ut før idag.  En catgirl og den andre hermet jeg bare etter for å se om jeg klarte å tegne på dne måten, mye skyggelegging og detaljert, altså.. Bare så du vet ^^


Jejeh, her har du en voodoodukke ^^

Hvordan tegne naruto

Idag så jeg på en how to draw video, første gangen jeg tegner naruto :3

Kanskje du kan prøve du og? ^^

Kjærlighet, hevn og en kameraholder

Fyren på bildet har besluttet å knuse alle andre fordi han selv er blitt såret mye tidligere, men vet ikke at han ødelegger segselv samtidig

Så har jeg laget en kameraholder som ligner en skjorte, for den er laget av en skjorte..

Datra te mannen med ljåen?

Jejeh da har jeg tegna igjen.. Datra til mannen med ljåen ^^ Også en ulvetegning jeg lagde mens jeg filma, en av historiens mest mislykkede how to draw video. Windows live moviemaker vil ikke fungere så dere får heldigvis ikke sett den for øyeblikket 8]

Turen til Spania, og en tegning

For første gang har jeg nå dratt på en ordentlig ferie, bare meg og mamma. Flyturen varte i over 3 timer, så du kan skjønne det ble litt kjedelig i lengden. Jeg tegnet derfor litt ^^
Litt vel fargerikt, men..
Stoore poser under øya fordi jeg måtte opp klokka 6 om morgenen, og en fremmed hijab dame vedsidenavmeg > <

Mitt første innlegg på MuffcakeLord, mine tegninger

Hjerte joker'n ^^

Soleil :3

Ne jeg tegna da jeg kjeda meg, starta med øya

Jenta med ljåen

Denne er ikke fargelagt ennå, som du ser. Tar et nytt bilde når dte er gjort

Enda en jente med ljå > <

Denne lagde jeg da jeg så på oter program på teve xF

Kjedsom kattejente, halen blei fail men uansett

Farlig ulv ^^

psycho fox, laga t-skjorte av denne 8]

To ulver ^^

Denne sere ut til å ha gått gjennom mye..

Disse to tegningene lagde jeg da jeg var ganske så forbanna xF Blei fornøyd med dem ^^

Les mer i arkivet » Juli 2016 » Mars 2016 » Desember 2015


20, Oslo

Hva er en verden uten humor og kunst?



Siste tegning

Siste kommentarer


hits a:hover {color: #ff0000;}